For snart to uker siden dro jeg, Hanne og Nina C for å se Les Misérables, en film jeg lenge har hatt lyst til å se, og mest på grunn av Anne Hathaway.
År: 2012.
Regissør: Tom Hooper.
Skuespillere: Hugh Jackman, Russel Crowe, Anne Hathaway, Eddie Redmayne, Amanda Seyfried, Samantha Barks, Sacha Baron Cohen, Helena Bonham Carter.
Sjanger: Musikal, drama.
Lengde: 157 minutter.
Les Misérables tar sted over flere tiår av 1800-tallet og viser oss forskjellige historier til borgerne i et dystert Frankrike. Enten det er fattigdom eller kjærlighetssorg får vi et innblikk i livene til disse menneskene, som alle sentrerer seg rundt Jean Valjean. En tidligere fange som endelig er sluppet fri etter 19 år, og som ikke møter opp til høring i etterkant av løslatelsen. Da setter politimannen Javert ut på en eviglang jakt etter historiens helt Valjean.
Tror aldri det har tatt meg så lang tid å skrive om plottet til en film! Det var utrolig vanskelig å ordlegge meg uten å si alt for mye om handlingen, for mye av historien er flettet i hverandre for å komme seg til avslutningen av filmen. Før jeg så den hadde jeg minimalt med kunnskap om musikalen og boken, og visste så og si ingenting annet enn et par navn til karakterene, og at minst èn kom til å dø (det var jeg ganske glad for at jeg visste, for det var utrolig vanskelig å holde tårene tilbake, bra jeg var forberedt på den scenen!). Jeg likte i alle fall filmen, bortsett fra at det føltes ut som den holdt på i det uendelige. Lurer på om det er i det hele tatt noen som ikke kommer til å kommentere at den er langtekkelig, for det var den absolutt! Men til syvende og sist har ikke det så veldig mye å si om filmen er dårlig eller ei, og i tilfelle til Les Misérables skjønner man at det trengs over 2 1/2 time. Og den skulle opprinnelig være 4 timer lang!
Allerede i 1988 ble det diskutert om en filmadapsjon av den verdenskjente musikalen, og i 1991 ble regissørjobben gitt til Bruce Beresford, og skulle bli produsert av Cameron Mackintosh sammen med TriStar Pictures. Men ikke lenge etterpå endte hele prosjektet i hva som så fint blir kalt development hell, altså prosjekter som det ikke blir arbeidet noe videre på og som det aldri skjer noe med for å få det lagd. Ikke før i 2005 begynte Mackintosh å uttrykke sin interesse igjen for å gjøre musikalen om til film, og fikk med seg flere produsenter med på laget, før manuset ble ferdiggjort. I 2011 fikk Tom Hooper jobben som regissør, og de forskjellige rollene ble fyllt av mer eller mindre kjente skuespillere.
Filmen er basert på musikalen ved sammen navn, som først ble satt opp i Paris i 1980 før den ble tatt med til London’s West End i 1985. Musikalen er igjen basert på boken Les Misérables skrevet av Victor Hugo og utgitt i 1862, som er blitt kalt en av de største verkene fra 1800-tallet, og er fortsatt elsket verden over i dag. Den har også blitt filmatisert flere ganger, samt en radioserie fra 1937.
Filmen er virkelig en musikal tvers igjennom med praktisk talt ingen dialog, og det føles faktisk nesten som om man ser på et teaterstykke, det er virkelig stort på alle måter! Det har blitt mye snakk om at Tom Hooper bestemte seg for at skuespillerne skulle synge på settet, og ikke med lip-sync som ellers ville blitt brukt. Ellers hadde all musikken og teksten blitt lagt på i post-production, og det ville absolutt ikke fått det til å høres like ekte ut som det gjør! Er i alle fall veldig fornøyd med den avgjørelsen, og det gjorde nok sitt til at det ble enda mer ekte følelser i sangene, når skuespillerne hadde mer frihet til hvordan de tolket sangene for hver eneste gang de fremførte på settet.
Det absolutt mest fantastiske i hele filmen var uten tvil Anne Hathaway, så der ble i alle fall forhåpningene innfridd! Hathaway som den fortapte Fantine er virkelig fantastisk, selv bare den korte stunden vi ser henne. Hun er sikkert bare med i 20 minutter av filmen, men hennes fremføring av «I Dreamed a Dream» kan være det som gjør at hun vinner sin første Oscar statuett om en måned. Samantha Barks var også ganske så fantastisk som Éponine, og hennes sang «On My Own» var også et av de beste øyeblikkene i filmen!
Filmen har mottatt gode anmeldelser med sine 70% på rottentomatoes.com og slo flere rekorder da den ble utgitt på kino. Den har også rekket å blitt nominert til en lang rekke med priser, og ble hedret med Golden Globe statuetter for beste musikal/komedie, beste mannlige hovedrolle i komedie/musikal (Hugh Jackman) og beste kvinnelige birolle i komedie/musikal (Anne Hathaway). Den har også blitt nominert til hele åtte Oscar (kostyme, sminke, original sang, production design, lyd mixing, mannlige hovedrolle, kvinnelige birolle og beste film). Så det blir spennende å se hvilke den tar med seg hjem!
Les Misérables er en storslått film om menneskers liv som blir innviklet i hverandre med et Frankrike i opprør som bakgrunn. Fattigdom, døden og livet er store temaer i filmen, og man skjønner virkelig hvorfor den heter det den gjør. Musikken er ganske så fantastisk, selvom filmen virkelig blir langtekkelig til tider, men den er i grunn verdt det. Det blir neppe min favoritt film musikal, men den er absolutt verdt å få med seg. Men ha lommetørklet klar, det blir helt sikkert noen tårer underveis!
(Alle bildene er © Universal Pictures)
Har du sett Les Misérables?
Nina-Martine 