Lazy sunday

For en slappfisk søndag! Har følt meg skikkelig uggen i hodet i dag, og det uten grunn. Skikkelig kjipe greier når jeg burde fått gjort en del mer produktive ting enn å ligge i senga og se på Hunger Games og lese Cosmo. Som for eksempel å rydde opp i all sminken min som bare flyter over på badet. Eller eliminere ut klær i klesskapet som virkelig ikke har plass til noe mer. Skal jo nemlig til USA om 84 dager, og da trengs det forhåpentligvis å gjøres plass til nye innkjøp! Å, som jeg gleder meg! I gledesprosessen tror jeg at jeg må lage et innlegg over alt jeg gleder meg til i USA, det blir i alle fall en evig lang liste!


^^ Og på sånne late søndager skulle jeg ønske Frøya var her og later seg med meg, og ikke hos Mormor :p

Vil også informere om en ganske kul konkurranse hos Karoline (Modeskog) hvor man kan vinne tre ganske herlig premier! Bli med her.

 

Ukens Film: To Kill a Mockingbird

Ukens Film har visst blitt postet veldig sporadisk i det siste, men her kommer i alle fall en ny en!

År: 1962.
Regissør: Robert Mulligan.
Skuespillere: Gregory Peck, Mary Badham, Phillip Alford, John Megna, Brock Peters, Estelle Evans.
Sjanger: Drama.
Lengde: 129 minutter.

To Kill a Mockingbird handler om advokaten Atticus Finch i sørstats USA under depresjonen og som tar på seg jobben å forsvare en farget mann for å ha voldtatt en ung, hvit kvinne. Han opplever mye motgang blant innbyggerne for å forsvare en farget mann, men prøver så godt han kan å reise seg over det hele for å lære sine to barn om fordommer, og at alle er like mye verdt.

Dette er en historie jeg lenge har hatt lyst til å oppleve. Hadde merkelig nok aldri om denne boken på skolen og det er jo nesten litt forferdelig! Dette burde jo vært pensum når man lærer om amerikansk historie og/eller litteratur! Man må lete lenge for å finne en like viktig bok/film, og som gir et såpass innblikk i hvordan det var i det amerikanske samfunnet mesteparten av 1900-tallet. Blir aldri lei av å lese eller se filmer da segregering var på det verste, og dette er jo kanskje den aller mest kjente av sitt slag.

Filmen er basert på boken med samme navn utgitt i 1960, skrevet av Harper Lee. Året etter vant hun Pulitzer prisen for boken, og til tross for at To Kill a Mockingbird var hennes eneste utgitte verk ble hun tildelt the Presidential Medal of Freedom for hennes bidrag til amerikansk litteratur. Boken er inspirert av hennes oppvekst i et segregert Alabama, og hennes observasjoner av rasisme som barn. Karakteren Scout skal være basert på Lee selv, som den unge guttejenta, mens nabogutten Dill er basert på den senere prisvinnende forfatteren Truman Capote, som vokste opp sammen med Lee. Hun fant også inspirasjon i farens arbeid som advokat, og spesielt fra en kjent rettsak fra 1931 hvor 9 fargede gutter ble anklaget for voldekt av to hvite jenter.


(weheartit.com)

Selvom boken hadde vunnet Pulitzer prisen var studioet (Universal) ikke særlig interessert i å kjøpe filmrettighetene fordi den manglet både action og en kjærlighetshistorie. Produsenten Alan J. Pakula var ikke enig i dette og fikk overtalt regissør Robert Mulligan til å bli med på laget. Selvom de hadde først gitt rollen til både Rock Hudson og James Stewart, var det Gregory Peck som til slutt ble den første til å takke ja etter at han leste boken med en gang han ble tilbudt rollen som Atticus Finch. Gregory Peck fikk etterhvert møte Amasa Lee, faren til Harper Lee, som rollen hans var basert på, og de fikk fort et nært bånd. Dessverre døde Amasa Lee under filmingen, og Harper ga Peck klokken som tilhørte faren hennes. Peck brukte denne på Oscar utdelingen da han vant prisen for beste skuespiller for rollen som Atticus Finch.

Noe som var veldig viktig i filmen var hvordan byen Maycomb så ut. Alexander Golitzen og Henry Bumstead sto for art direction i filmen, og gikk så langt å rekonstruerte den lille, fiksjonsbyen Maycomb, Alabama. Byen ble bygd på backlot-en til Universal og besto av mer enn 30 bygninger. Flere av bygningene ble ikke bygget, men kjøpt da de egentlig skulle bli rivet for å lage motorveien i Los Angeles. I tillegg til dette ble rettsalen basert på den som fortsatt ligger i Monroeville, Alabama i dag, som Maycomb er basert på. Hele rettsalen ble gjenlagd på Universal til punkt og prikke. I dag er den ekte rettsalen et musuem for boken, filmen, Harper Lee og alle som har inspirert historien.

Da filmen ble utgitt ble den hyllet fra alle kanter. Mest av alt var det Gregory Peck som fikk både filmelskere og kritikerne til å prislove filmen, og som hjalp den til å få hele 96% på rottentomatoes.com. Året etter den ble utgitt ble filmen nominert til fem Oscar (beste film, musikk, regissør, skuespillerinne i birolle (Mary Badham), og cinematography) mens den fikk ta med seg tre Oscar statuetter hjem for skuespiller, art direction og manus. I ettertid har filmen blitt tatt inn i United States National Film Registry. Samtidig har den også blitt høyt rangert på lister over tidenes beste filmer og roller, mens Atticus Finch er blitt kåret til tidenes største filmhelt!

To Kill a Mockingbird er ikke bare en film man må få med seg fordi det er blitt en nærmest kultklassiker, men fordi dens historie er noe man burde sette seg inn i, la synke inn, og lære av. Rasisme er noe vi ikke kommer unna, og å lære om segregeringen i USA er selvfølgelig alltid noe som har fascinert meg. Det er ikke ufortjent at Atticus Finch har blitt kåret til den største filmhelten, med hans progressive tankegang, og som en som virkelig har forstått at alle er like mye verd uansett hva. Det er ikke lett å lære bort dette til de to barna sine (som også virkelig er noe av det beste med hele filmen, de var helt fantastiske og verdt å se filmen kun for de!), mens resten av byen trakasserer han for å behandle de fargede med respekt. Dette er en historie som burde vært obligatorisk å få med seg på skolen, og hvis ikke man har lært om den der er det bare å sette seg ned og se den!


(Alle bildene er © Universal)

Har du sett To Kill a Mockingbird?

Bok: Fifty Shades of Grey

På sensommeren begynte jeg på den veldig omtalte boken Fifty Shades of Grey, og gikk inn med et åpent sinn. Hadde verken høye eller lave forventninger, og det er vel ofte det som er best uansett om man leser en bok eller ser en film.

 

Fifty Shades of Grey handler om den uskyldige Anastasia Steele som ved flere tilfeldigheter møter på den unge, suksessfulle Christian Grey. Det tar ikke lang tid for henne å skjønne at det kribler i magen hver gang hun ser han, problemet er at han er svært så emosjonelt utilgjengelig. Dette løser han på sin egen måte ved å rømme inn i en BDSM verden hvor han får frivillige jenter til å signere en tremåneders kontrakt hvor han kan gjøre absolutt alt han vil med dem. Og han skjønner fort at han vil ha Ana som sin neste jente. Men «forholdet» de starter blir ikke det vanlige han er vandt til, når han selv også begynner å merke at han føler noe for Ana som han aldri har følt før.


(weheartit.com)

Dette er jo den ultimate chick-lit i mine øyne! Historien og handlingen er vel akkurat hva vi jenter ser etter, om det er en jentefilm eller jentebok, bare at Fifty Shades of Grey tar det enda litt lengre bak lukkede dører, noe som vi sikkert alle kan innrømme er noe vi har savnet i andre lignende historier. Syntes ikke boken virker ut som den passer inn under det såkalte «mammaporno» stempelet det har fått, dette må da vel passe best for den yngre garde, spør du meg?


(weheartit.com)

Jeg hadde i alle fall sett for meg ganske mer BDSM enn det vi fikk utdelt, og hadde jo fått høre at boken var ganske forjævlig til tider. Og grafisk. Men syntes ikke at den var så ille (eller bra, hvis man ser det på den måten). Tror det kommer av at jeg har lest American Psycho et par ganger, og er rett og slett herdet mot alt som har med (voldelig) sex og grafiske scener å gjøre. Det var kun et par ganger i boken hvor hun faktisk måtte tåle litt smerte, og det var ikke alltid like lett å lese. Men jeg hadde jo sett for meg at det skulle være på hver 10. side.


(weheartit.com)

Fifty Shades of Grey er absolutt en bok man blir virkelig dratt inn i, og man får et ganske godt forhold til de to hovedkarakterene, og følte ofte at det var som å oppleve boken selv. Skrivemåten var kanskje litt vel amatørmessig (litt for mange skrivefeil også), og som om forfatteren prøvde for hardt og hadde virkelig tatt frem synonym ordboka. Men til syvende og sist likte jeg boka skikkelig godt. Det er den ultimate guilty pleasure boka, og gleder meg til å lese videre!


(weheartit.com)

Har du lest Fifty Shades of Grey?

Film: No Strings Attached vs. Friends with Benefits

I fjor rullet det to nesten like filmer over kinoskjermen, og jeg dro for å se begge. No Strings Attached med Natalie Portman og Ashton Kutcher og Friends with Benefits med Mila Kunis og Justin Timberlake handler i utgangspunktet om det samme: to personer velger å være venner som har sex uten følelser. Det var kanskje ikke det optimale å ha to ganske like filmer bli gitt ut det samme året, selvom det var på hver sin kant. Men selvom de har i utgangspunktet det samme plottet er det fortsatt mulig å finne flere forskjeller, og absolutt mulig å velge sin favoritt av de to, som var enkelt den andre gangen jeg så de.

No Strings Attached ble utgitt i januar 2011 og tjente til sammen $147 millioner verden over. Kritikerne greide ikke å bli enig i hva de syntes om filmen, og den fikk for det meste veldig blandet kritikk, og har 49% på rottentomatoes.com. Friends with Benefits kom på kino seks måneder etter og tjente til sammen $149 millioner på verdensbasis. Men kritikerne var mye mer positive til denne versjonen av «samme» historie og hyllet kjemien mellom Mila Kunis og Justin Timberlake, og den har 71% på rottentomatoes.com.

Når jeg så begge filmene på kino i fjor hadde jeg ingen klar favoritt av de to, og jeg hadde lenge ventet på å få se de rett etter hverandre for å se om jeg klarte å finne en favoritt og noen forskjeller, og det gjorde jeg! Forholdet mellom de to «parene» var annerledes i de to filmene: av Emma og Adam (No Strings Attached) er det Adam som virker ut som han har følelser for Emma til å begynne med, men hun er ikke interessert i noe forhold, helt til hun kommer på sin smarte idè. Adam godtar selvfølgelig, selvom han sikkert innerst inne vet han hadde føleser for henne og kom til å ødelegge det hele med det. Dylan og Jamie (Friends with Benefits) møtes gjennom jobben og blir fort nærmest bestevenner når Dylan er ny i storbyen New York. De er begge lei av forhold og bestemmer seg for å ta vennskapet sitt til et litt mer intimt nivå, uten romantiske følelser. Og det virker ut som de er super gode venner gjennom det hele, helt til Jamie blir såret av Dylan når han sier noe han ikke skulle ha sagt. I No Strings Attached blir Emma rett og slett voldelig mot Adam når han innrømmer å ha fallt for henne, og hva er det for en reaksjon?

Emma er også min minst favoritt karakter av de fire, mens Ashton Kutcher er på sitt mest vanlige, hvis jeg kan si det. Ikke en stereotypiske vanlig Kutcher rolle. Dylan og Jamie oser en kjemi man ikke alltid får i en film, enten de bare er venner eller noe mer. Mila Kunis og Justin Timberlake er virkelig en fryd å se på skjermen!

Friends with Benefits er også generelt mye mer morsom, selvom No Strings Attached har en del one-liners som jeg syntes var morsomme første gang jeg så den, men som ikke var det andre gangen. Sistnevnte er i tillegg ganske så klein til tider, og ikke på en bra måte! Begge filmene er selvfølgelig like forutsigbare tvers igjennom og jeg følte det var noen forskjeller i plottet, selvom det i utgangspunktet ikke var det. No Strings Attached føltes også mye mer som en romantisk drama, mens Friends with Benefits var mer en komedie med litt romantikk på si.

Så da kommer det nok ikke som noen hemmelighet at Friends with Benefits var min absolutt favoritt av de to! Følte No Strings Attached hadde en nesten deprimerende feeling over seg, mens Friends with Benefits var en ganske artig og enkel komedie å se som slo mest an hos meg og alle andre.


Hvilken er din favoritt?

Helgen på Sjusjøen

Hadde en koselig helg på Sjusjøen sammen med venner og familie. Vi hadde leid oss en ganske stor hytte og var til sammen 10 stykker fordelt på tre familier. Det ble noen artige og koselige dager i godt selskap. På fredagen satt vi oppe alt for lenge og spilte Alias og 20 Spørsmål, og det ble såpass mye latter at på et punkt begynte tårene å renne! Dagen etter dro alle gutta på rally mens jentene ble igjen på hytta. Men jeg angret i ettertid at jeg ikke sto opp tidlig og ble med dem, jeg greide nemlig å falle i trappa (som var mer som en stige)! Datt ikke langt, men greide uansett å få to forferdelig vonde slag på ryggen og rumpa. Og når jeg reiste meg opp igjen greide jeg tilogmed å svime av! Men det gjør jeg i grunn ofte. Det hele resulterte i et svært, svart blåmerke på rumpa/ryggen, og det er ikke direkte behagelig. Kjente heldigvis med en gang jeg falt at ikke noe var brukket eller bristet og det bare var noen vonde slag. Og heldigvis var det kun folk jeg kjente der, er jo überflaut å gå på snørra foran ukjente mennesker :p

Søndagen ble preget av en gåtur ned til Sjusjøvannet og sykling på TV. Noen av oss er relativt sykkelinteresserte, så det meste av dagen ble brukt foran TV for å heie frem Edvald Boasson Hagen (og alle de andre vi heiet på) i sykkel VM i Nederland. Og til alles sjokk greide jaggu gutten å ta sølv! Det hadde vi absolutt ikke regnet med, når det var såpass mange store navn og 30+ av dem hadde en real sjanse for å nå toppen. Så da er det bare å håpe på gull neste år!

Helgen var i alle fall kjempe koselig, med mye god mat, godt selskap, latter, brettspill, litt sosialt TV-titting, og frisk fjellluft!


^^ Henriette og meg 😀


^^ Utsikten var ikke like fin som på de andre hyttene vi har leid.


^^ Obligatory photoshoot.


^^ Noen sitter og venter på frokosten :p






^^ Fra gåturen ned til Sjusjøvannet. Noen er glade for å endelig være tilbake igjen :p


^^ Og Sky capsen måtte selvfølgelig tas på i anledningen!