Film: Honey I Shrunk the Kids

Enda en filmanmeldelse jeg har glemt å poste! Så denne for en god stund tilbake, og da hadde det sikkert gått 15 år siden sist!

Image3

År: 1989.
Regissør: Joe Johnston.
Skuespillere: Rick Moranis, Matt Frewer, Marcia Strassman, Kristine Sutherland, Thomas Wilson Brown, Jared Rushton, Amy O’Neill, Robert Oliveri.
Sjanger: Eventyr, komedie, familie.
Lengde: 93 minutter.

Honey I Shrunk the Kids handler om familien Szalinski med en forskerfar som overhode, som har lagd en krympemaskin. Ved et uhell blir hans to barn og de to naboungene krympet til størrelsen mindre enn en maur. Da de ved enda et uhell blir plassert i søpla ved fortauskanten må de trosse mye man ikke kunne ane seg da de må komme seg gjennom hagen til Szalinski familien for å prøve å bli oppdaget for å blir forstørret tilbake.

Image4

Image8

Så denne filmen for hundre år siden, sånn omtrent, og hadde lyst til å se den igjen. Kjøpte en samleboks med alle tre filmene, og begynte selvfølgelig på denne som er den første. Og den tok meg med tilbake til barndommen, men mest av alt tilbake til Disney! Filmen er inspirasjonen til den ene attraksjonen i parken jeg jobbet i, som er en 3D film hvor publikum blir krympet som barna i filmen. I en av de andre Disney parkene er det også en slags lekeplass som ser ut som hagen i filmen, som gjør så det føles ut som man er transportert inn i Szalinski hagen!

Image11

Image7

Filmen hadde sin start da Walt Disney Pictures hadde fått det for seg at de ville lage en film som tok for seg noe på miniatyrstørrelse, og det endte til slutt med plottet i denne filmen. Tittelen på filmen ble også byttet ut utallige ganger under produksjonen, og het aller først Teenie Weenies, før den gikk gjennom flere navnbytte før det endelig falt på Honey, I Shrunk the Kids, en setning sagt av Rick Moranis i filmen.

Image9

Image12

Da filmen ble utgitt gjorde den det bra på kino og ble den 7. mest sette kinofilmen på verdensbasis i 1989. Kritikerne var også svært positive, og ga den til slutt 74% på rottentomatoes.com. Sukessen til filmen ga den to oppfølgere som jeg skal få sett etterhvert, Honey I Blew Up the Kid og Honey We Shrunk Ourselves.

Image16

Image15

Honey I Shrunk the Kids er en morsom film, men som var mer skummel enn jeg kunne huske. Syntes nesten noen av scenene var både for skumle og for triste, men Disney ville ikke lage en ren barnefilm, men en som kunne appellere til alle aldre, og det tror jeg de greide. Animasjonene i filmen var helt latterlig dårlig, men det er kanskje unnskyldt med tanke på at den ble lagd for 24 år siden. Syntes også at det kunne vært mer av moromannen Rick Moranis i filmen, for har alltid likt han. Det var i alle fall en film med lett underholdning som er en perfekt familiefilm.

Image6
(Alle bildene er © Walt Disney Pictures)

Har du sett Honey I Shrunk the Kids?

Reklamer

Ukens Bilde; uke 30!

Hadde fri i dag, så det var utrolig digg med en dag hvor jeg hadde absolutt ingenting å gjøre. Det ble litt tomt etter at Tour de France er over, er alltid like kjipt hvert år når det er over :p Men tenkte jeg i alle fall kunne komme med en oppdatering på Ukens Bilde fronten!

Image2

Jeg husker ikke den eksakte datoen, men for ganske nøyaktig 7 år siden kom jeg hjem fra en av de beste feriene i mitt liv, da jeg var på språkreise i USA og road trip på tvers av landet i tre uker. Et av de første stoppene vi var innom var utrolige Grand Canyon, hvor jeg tok dette herlige bildet, som man virkelig ikke kan forestille seg hvor fantastisk det virkelig er. I virkeligheten er det 1000 ganger større enn hva man tror, og det er 1000 ganger vakrere. Det tar virkelig pusten fra deg, og Grand Canyon er absolutt et av denne jordens flotteste naturskapte underverker!

Ute av Tour de France boblen for i år :p

Blir ganske sporadiske med innlegg for tiden, føler egentlig at tiden ikke strekker til for tiden, og grunnen til det kan jo kanskje være fordi jeg har vært totalt oppslukt av Tour de France bobla! Tror ikke jeg har gjort annet de siste tre ukene enn å sove, jobbe og se på Tour de France. Men i kveld var det over, som er et av årets største høydepunkter for min del, og det eneste jeg følger med på av sport. Hele 11 måneder å vente til neste gang, men gleder meg allerede! Synd vi mistet Edvald Boasson Hagen, men Team Sky kom seirende ut av det alikevel med Chris Froome på toppen av pallen. Har gått stolt rundt med Sky capsen min i det siste, hehe. Også er jeg (og alle andre) blitt bare enda mer fortapt i moroklumpen Peter Sagan (som heller ikke er så ille å se på), som tok i mot den grønne trøya på Champs-Élysées for andre år på rad, som er de to gangene han har syklet Tour de France. Jeg og Mamma er vel også blitt enige at en gang må vi oppleve denne storslagne festen i virkeligheten, gjerne på en fjelletappe og Champs-Élysées. Hvis jeg ikke har gjort det allerede, så går jeg og fører det opp på bucket lista mi med en gang!

Image3 Image5 Image6

Nå som dette tidskonsummerende arrangementet er over så kanskje jeg får tid til å ta igjen litt på film anmeldelse fronten. Har hopet seg opp en del filmer jeg ikke har fått skrevet om. Ellers så begynner det jo snart å nærme seg at jeg må vende nesen mot Moss, etter 1 august kan jeg få nøkkelen til leiligheten, så da blir det nok noen kjøreturer frem og tilbake. Vet virkelig ikke hvor jeg skal begynne med å fordele tingene mine, slik at jeg kan ha litt av hvert både her og der. Må kanskje begynne å planlegge det snart også…

Film: Driving Miss Daisy

Må jo begynne å få postet noen av disse mange film anmeldelsene som har hopet seg opp, og da ble det denne i dag, som jeg aldri hadde sett før.

Image2

År: 1989.
Regissør: Bruce Beresford.
Skuespillere: Morgan Freeman, Jessica Tandy, Dan Aykroyd, Patti LuPone.
Sjanger: Drama, komedie.
Lengde: 99 minutter.

Driving Miss Daisy handler om en eldre, jødisk kvinne i sør-statene, som blir tvunget av sønnen til å ha en privat sjåfør etter å ha forårsaket en bilulykke. Over årene blir det utviklet et nært vennskap mellom Daisy og hennes afro-amerikanske sjåfør, Hoke Colburn.

Image10

Hadde faktisk ikke noen særlig høye forventninger til filmen, for syntes den hørtes ganske kjedelig ut, og selvom en film gjorde det stort under sin respektive Oscar utdeling betyr tydeligvis ikke det nødvendigvis at jeg kommer til å like den. Og Driving Miss Daisy er kanskje ikke den kjedeligste Oscar vinneren jeg har sett, men det var ganske så langtekkelig med sine tilsynelatende korte 99 minutter. En ting som ødela litt for handlingen var at jeg bare satt og var utrolig forvirret, fordi filmens tid flyter ikke, den løper maraton! Fra en scene til en annen kunne handlingen plutselig ha hoppet fem år, uten at jeg egentlig fikk noen grunn til å forstå. Skjønte det innimellom da alderen til forskjellige folk ble nevnt, og h*n plutselig var ti år eldre enn for 5 minutter siden. Det var skikkelig merkelig greier.

Image9

Image8

Filmen er skrevet av Alfred Uhry som baserte det på sitt eget skuespill fra 1987, som skal ha vært basert på forholdet mellom hans egen bestemor og hennes sjåfør. Morgan Freeman spilte også rollen som Hoke i den første oppsetning av historien, i New York. Året etter ble den også oppsatt i London’s West End, og kom endelig til Broadway i 2010.

Image4

Image7

Da filmen ble utgitt ble den for det meste møtt av positiv kritikk med sine 79% på rottentomatoes.com, samtidig som den endte på 13. plass på verdensbasis over de mest sette filmene året den ble utgitt. Driving Miss Daisy ble nominert til fem Oscar, mens den vant fire statuetter for beste sminke, adapterte manus, beste film, og kvinnelige hovedrolle (Jessica Tandy ble med det den eldste noensinne til å vinne en Oscar, men Christopher Plummer slo henne med et år da han vant i 2011).

Image5

Image6

Driving Miss Daisy ble i min mening en litt kjedelig film, men som hadde noen få mer lystige scener. Både Jessica Tandy og Morgan Freeman er selvfølgelig fantastiske, og forholdet mellom de to, som man aller mest legger merke til i de siste scenene, er ganske så rørende. Slutten var faktisk litt uforutsigbar, og jeg likte hvordan filmen ble avsluttet veldig godt, absolutt det beste i hele filmen (men også fordi filmen endelig var ferdig). Til syvende og sist, ga filmen meg i grunn ingenting, en veldig middelmådig film, som gjerne kunne fikset tidsrammen på en eller annen måte. Følte meg nesten litt dum fordi jeg kun halvveis skjønte at filmen gikk over såpass mye som 25 år. Driving Miss Daisy har kanskje ikke aldret på den beste måten, og var en ganske tafatt film.

Image12
(Alle bildene er © Warner Bros)

Har du sett Driving Miss Daisy?

Ukens Bilde; uke 28!

Endelig ble det ferie på meg også, eller begynte på fredagskvelden, og har enda en uke igjen før jeg skal tilbake på jobb. Denne ferieuken har jeg tydeligvis valgt til rett tid, og skal bruke ferien min på å maks slappe av. Å gjøre ingenting, eller alt som jeg føler tiden ikke alltid strekker til. Og se Tour de France da, første uke er nå over, men det er fortsatt to hele uker av denne TdF bobla jeg er inni, hehe.

I kveld skal gjesterommet våres få en gjest, Sina kommer på en liten snar visit, veldig liten også, må reise tilbake til flyplass sikkert 5 timer før jeg vanligvis ville stått opp i morgen. Får satse på at jeg greier å komme meg hjem igjen og får sove noen timer til på tirsdagsmorningen.

Forrige uke hoppet jeg jo over Ukens Bilde, men tenkte jeg kunne prøve å komme litt på rett kjør igjen. Må også prøve å få publisert noen flere filmanmeldelser, for jeg tror nesten ikke jeg overdriver når jeg sier jeg har 50 ferdig eller nesten ferdig anmeldelser i kladder-folderen!

Men anyway, denne ukens utvalgte bilde er:

Image2

Selvom været de siste dagene har vært helt nydelig og ikke noe å klage på, så er det fortsatt litt surt at det ikke ble noen Italia tur på oss i år. Er to år siden sist, og savner favoritt plassen våres i Italia, Gardesjøen når det har gått et par år som nå. Og så er det virkelig en av de beste plassene jeg har vært heldig å få besøke, det er virkelig helt fantastisk der, og vannet i innsjøen er jo som en bit av himmelen!