For mye å gjøre, for liten tid

Det er med god grunn at jeg ikke har rukket å poste noe nytt her i det siste. Det er jo faktisk to uker i dag at jeg kom hjem fra Richmond. Uken etter det begynte jeg prosessen om å bli med i Delta Xi Delta. På onsdag for snart to uker siden møtte jeg de andre 7 nye jentene for første gang, og liker alle skikkelig godt! Håper bare alle orker å fortsette denne prosessen, for det er utrolig mye vi må gjøre, så å lære oss å sjonglere skolearbeid og dette må vi virkelig greie. Men disse dagene har jeg i alle fall vært mer sosial enn jeg var hele forrige semester til sammen, og det var jo den originale grunnen til at jeg ville finne en sorority. Og mindre sosialt kommer det heller ikke til å bli, for så lenge vi ikke har timer, så må vi være sammen hver eneste dag, og gjøre det vi må lære oss, lekser og for å bli kjent med hverandre. Det er egentlig ganske slit i grunn, for to-tre dager i uka må vi møte kl 8 OM MORRAN, og på de to dagene hvor jeg til nå har kunnet sove lenge! Men finns vel verre ting enn en fem-dagers uke og helga brukt til å sove :p

Dagene har altså gått veldig i ett, samtidig som jeg i tillegg til dette prøver jeg jo å prioritere lekser først, men har alltid syns det er vanskelig å jobbe bra med andre mennesker rundt meg, så lørdagene og søndagene har nå 100% gått bort til lekser.

Vi bare går rundt og håper at denne prosessen snart er over, for det er utrolig slitsomt. For noen dager siden begynte jeg å få meldinger fra min Big, altså en person som skal være som en mentor og som alltid vil være der for deg. Men jeg vet jo enda ikke hvem denne personen er! Litt rart når jeg prater med en som vet hvem jeg er også vet ikke jeg hvem jeg prater med. Vi nye driver å funderer på hvem som har fått hvem, jeg tror jeg har greid å eliminere ut noen, men er så utrolig nysjerrig!

Ellers så lager vi nye småfilmer i Filmmaking hver uke. Men begynner å skjønne det jeg egentlig alltid har visst, å bli regissør er noe jeg ikke har særlig lyst til. Det høres også ut som den verste jobben man kan ha i filmbransjen. Dessverre har jeg skikkelig skrivesperre for tiden også, men jeg blir bare mer og mer sikker på at jeg vil en gang i fremtiden finne min plass i pre-production, må bare finne ut åssten jeg kommer meg dit.

I Screenwriting så vi forrige uke Silence of the Lambs. Husker at jeg så den når jeg var mindre, helt sjukt å tenke på åssten filmer jeg så i en altfor ung alder. Hadde ikke sånn super høye forventninger til filmen, for det er ikke akkurat min favoritt type film. Men wow, Anthony Hopkins som Hannibal Lecter var helt VILT. Tror det faktisk plutselig ble en av mine favoritt roller, i hvert fall en av de beste psykopatene. Man ble jo bare helt fascinert av denne karakteren og hans måte å være på. Skulle egentlig ha lest manuset for flere uker siden for å skrive en analyse, men har enda ikke gjort det. Håper at det skjer i løpet av denne søndagen…

Både hele helgen forrige uke og i dag satt jeg på PCen dagen lang. Skal holde et foredrag om 22 juli i Speech timen min, og det er veldig mye informasjon å lese som jeg ikke har lest før. Vanskelig å la vær, selvom jeg sikkert ikke trenger å lese det. Leste et utdrag av boka En av Oss av Åsne Seiersdal, tror den kan anbefales altså, selvom jeg faktisk leste den på engelsk. Det virket skikkelig bra skrevet, og som om den vil være vanskelig å legge fra seg. På kvelden ble jeg distrahert av noen i klassen min på facebook i en artig gruppesamtale, og trengte virkelig å le etter å ha lest alt det grusomme jeg hadde tatt inn over meg i løpet av dagen.

Så disse to ukene har all tid gått til DxiD og lekser, jeg er glad jeg sjelden blir stressa, men er jo hele tiden bekymra for at jeg ikke skal få gjort alt det jeg skal. Tar ting en dag om gangen, og det positive med å være så opptatt er at jeg omtrent ikke har tid til å savne go’gutten Oliver, som har sin første bursdag om en uke ❤

Lol, de eneste nye bildene jeg hadde på telefonen min var disse, var noen dager hvor det virket som en hjortefamilie hadde flyttet inn utenfor huset mitt 🙂

Image2 Image4

Oscar utdelingen 2015

På Søndag så var det min favorittdag av hele året! Også dagen etter bursdagen min da! Dette var første gang jeg har fått sett absolutt alt direkte på amerikansk TV. Så noen glimt på noen ferieturer, men på søndag begynte E! å sende kl 1330. Tror jeg lå i senga og så på TV i 11 timer! Håper virkelig det er personlig rekord, for det er jo bare helt grusomt flaut lenge! Var jo mest unødvendig ting de første timene, bare prating om hva vi kan forvente, og en del om kjoler vi kanskje ser osv. I 17 tiden tror jeg det begynte fra den røde løperen, noe som alltid har vært slitsomt å streame over internett fra Norge. Selve Oscar utdelingen har jo de siste årene gått direkte på NRK tror jeg det er.

Var en del stilige kjoler, men de fleste var ganske meh. Ingen som var helt grusomme faktisk, i min mening da. Men endelig kan jeg putte Emma Stone øverst på min best dressed liste, ventet på at noen skulle ha en skikkelig fresh farge, og hun skuffet ikke! Rosamund Pike hadde også en nydelig rød kjole, og jo mer jeg ser antrekket til Scarlett Johannsson så liker jeg det bare mer og mer. Kjolen i seg selv er jo ganske kjedelig, men med det som ser ut som et stort statement smykke sydd inn i kjolen hever den seg ganske mange hakk! En annen kjole som kanskje også var litt sær, men som jeg syns var skikkelig kul var Naomi Watts sin, tror den ser litt rar ut på bilder, men når hun beveget på seg så man hvor stilig den faktisk var. Jennifer Aniston så jo også ut som en kvinnelig Oscar statuett! Og til slutt syns jeg Lupita Nyong’o hadde den perfekt kjolen til henne, og som jeg tror bare hun hadde kledd. Den så ikke så bra ut langt unna, men på nærbilder, som var det første jeg så til kjolen på TV, ser man jo at det er et kunstverk!

Image22
^^ Naomi Watts i en ganske spesiell kjole.

Image16

^^ Scarlett Johannsson tror jeg har havnet på både verste og beste kledde lister med denne kjolen, man tydeligvis enten elsker eller hater den.

Image12

^^ Jennifer Aniston valgte kanskje ikke den mest spennende kjolen, men den ser uansett fantastisk ut!

Image18
^^ Lupita Nyong’o sin kjole består av over 6000 perler som er håndsydd på, denne fortjener jo å bli utstilt på museum!

Image20
^^ Pleier ikke å like røde kjoler så godt, men denne tror jeg kommer til å huske, og syns de røde skoene er skikkelig prikken over I-en!

Image14
^^ Men Emma Stone, som jeg ofte syns er en av de stiligste kledde, og som sånn omtrent var min favorittskuespiller på Oscar utdelingen i år, bar endelig den absolutt fineste kjolen, i min mening! Syns veldig få av kjolene på den røde løperen skilte seg ut, helt til jeg så denne! Mange som ikke likte fargen, men jeg syns den er kjempestilig, og spesielt til det røde håret hennes ❤

Selve showet hadde jeg ikke så store forventninger til i år. Er jo vanskelig å følge etter Ellen Degeneres som vert, Neil Patrick Harris var vel så som så. Likte åpningsnummeret, men det var i grunn det. Også var jeg ikke så veldig begeistret for noen av filmene som var nominert i år, og de som kanskje var mine favoritt filmer i år, American Sniper og Selma, var vel de som på forhånd var regnet til å vinne minst. Men den ene prisen jeg brydde meg om var Beste mannlig hovedrolle, for syntes Eddie Redmayne som Stephen Hawking i The Theory of Everything var noe av det mest gripende, og vanskligste jeg har sett. Historien i seg selv er jo så rørende, trist og oppløftende på en gang. Det var helt uaktuelt i mine øyne at noen andre skulle vinne den kategorien, så ble utrolig glad når han vant! 😀 Ellers hadde jeg håpet at ikke Birdman vant Beste Film, for syns den filmen var så utrolig sær! Litt kjip Oscar utdeling når jeg ikke var så særlig begeistret for hvem som kom til å vinne… Men Lady Gaga sin fremføring veide opp for ALT! Har jo sett henne live tre ganger, og vet jo hvor fantastisk stemme hun har, men det der var helt gudommelig. Trodde kun Julie Andrews greide å synge de sangene, men tror hele verden ble målløs av Lady Gaga’s stemme der gitt! ❤

Så da er det bare å glede seg igjen til neste år! 😀

Film: American Hustle

Hadde gledet meg til denne filmen lenge, kun pga skuespillerne. Kan ikke husk sist jeg så et så perfekt ensemble i en film. Og så er jo min kjære Christian Bale i hovedrollen, det er jo nok bare det!

Image1

År: 2013.
Regissør: David O. Russell.
Skuespillere: Christian Bale, Amy Adams, Bradley Cooper, Jennifer Lawrence, Jeremy Renner, Louis C.K., Jack Huston.
Sjanger: Krim, drama.
Lengde: 138 minutter.

American Hustle handler om Irving Rosenfeld som lever av å lure andre for penger sammen med partneren Sydney. Men etter en serie uforutsette hendelser blir de nødt til å jobbe sammen med FBI agenten Richie DiMaso med å hjelpe han i å fjerne noen av de største mafiabossene i landet.

Image10

Image12

Jeg hadde gledet meg til denne filmen lenge, men kun pga skuespillerne. Dette er nok en film jeg aldri ville sett hvis det ikke var for dem, for syntes aldri plottet hørtes noe særlig gripende ut, og dessverre fikk jeg rett. Synes aldri filmen var noe særlig spennende, det var en smule vanskelig å henge med, og den manglet liksom det lille ekstra. Men jeg lurte virkelig på hvordan filmen skulle ende, så den hadde jo i alle fall det.

Skuespillerne levde så absolutt opp til forventningene, og spesielt Amy Adams og Jennifer Lawrence. Sistnevnte stjal naturligvis showet, igjen. Amy Adams leverer igjen en solid fremførelse, mens Jennifer Lawrence er helt fascinerende å se på skjermen! Alle de fire hovedrollene er nominert til en Golden Globe hver, men det spørs om de holder mål mot de andre nominerte.

Image9 Image11
(Alle bildene er © Annapurna Productions)

Filmen er regissert av David O. Russell som har vært innventar på de to siste Oscar utdelingene med The Fighter og Silver Linings Playbook. American Hustle har den samme vrien med blandingen av humor og drama, men i forhold til The Fighter og Silver Linings Playbook mangler den noen å heie på, en karakter vi føler for. American Hustle mangler rett og slett det lille ekstra, og følte aldri det heller var en skikkelig spennende krim film. Filmen virker dessverre litt for overhyped, antageligvis pga regissøren og den lange rekken med tidligere Oscar vinnere/nominerte på rollelisten. Skulle så ønske filmen var en 10er, men det er den dessverre ikke. Ikke en gang Christian Bale var noe særlig å skryte av, men det føltes mest pga man aldri forstår seg på karakteren, om man skal føle han er antagonisten eller protagonisten. Han har heller ikke noe særlig personlighet, er jo ikke noe å si på skuespilleren, men rollen føltes litt flat. Alt bortsett fra Jennifer Lawrence var i grunn kjedelig.

Har du sett American Hustle?

Film: Rush

Da er det tide på at jeg begynner å forberede meg til award season, for det er jo så utrolig mange filmer jeg skulle ønsket jeg fikk sett i 2013 som jeg ikke har fått sett, og flere av de har blitt nominert til Golden Globe, og blir garantert å se når Oscar utdelingen går av stabelen 2 Mars. Har ikke fulgt med på noe der ute om prognoser eller hvilke filmer som kommer til å dukke opp, så jeg starter virkelig med blanke ark.

Denne filmen hadde jeg lyst til å se da den kom på kino, men det skjedde bare aldri, men nå fikk jeg endelig satt meg ned for å se Formel 1 filmen Rush, som er nominert til Golden Globe for beste drama film og beste mannlige birolle (Daniel Brühl).

Image1

År: 2013.
Regissør: Ron Howard.
Skuespillere: Chris Hemsworth, Daniel Brühl, Olivia Wilde, Alexandra Maria Lara,
Sjanger: Drama, Action, Biografi.
Lengde: 123 minutter.

Rush handler om de rivaliserende Formel 1 legendene James Hunt og Niki Lauda på 1970-tallet. Filmen følger deres rivaliserende forhold og de store forskjellene i personlighetene deres gjennom flere år, helt til den alvorlige ulykken som fikk en hel Formel 1 verden til å holde pusten.

Image7

Jeg hadde gledet meg til å se denne filmen helt siden jeg hørte den skulle bli lagd. Elsker jo Chris Hemsworth, og er vokst opp i et veldig motorsport interessert hjem, hvor Formel 1 løp har vært fast innventar på TVen. Men jeg hadde aldri høye forventninger i forkant av filmens utgivelse, følte det kom til å bli en cheesy film som prøver for hardt. Men da den fikk gode anmeldelser og ble godt mottatt ble jo forventningene mine noe hevet. Men dessverre følte jeg at jeg satt igjen med de første forventningene mine som sluttresultatet av filmopplevelsen. Følte vi fikk et greit innblikk i Formel 1 verdenen, og veldig mye av det rivaliserende forholdet mellom Hunt og Lauda. Men for de av oss som hadde forventet mye action på Formel 1 banen, var det i grunn litt skuffende, bortsett fra masse gromme lyder fra bilene. Skulle virkelig ønske det ble vist mer fra løpene og spenningen derifra. Klimakset i filmen er jo de to siste løpene som blir vist, og det var absolutt de beste øyeblikkene i filmen. Skulle så ønske de hadde skvist inn flere av dem.

Image6 Image8

Ellers er Rush en film som alle som liker en drama film sikkert kan like. Følte mange som ikke er noen særlig Formel 1 fan ville synes filmen ble kjedelig fordi den bare handler om biler, men der ble jo i motsetning jeg skuffet. Filmen fokuserer absolutt mest på det rivaliserende forholdet mellom James Hunt og Niki Lauda, og deres klatring fra amatører til de beste Formel 1 sjåførene i verden. Filmen var en helt grei drama film, og i grunn kun det. Chris Hemsworth ble jo også nesten overskygget av det fæle 70-talls håret sitt. Nesten.

Image9
(Alle bildene er © Universal Pictures)

Har du sett Rush?

Film: Driving Miss Daisy

Må jo begynne å få postet noen av disse mange film anmeldelsene som har hopet seg opp, og da ble det denne i dag, som jeg aldri hadde sett før.

Image2

År: 1989.
Regissør: Bruce Beresford.
Skuespillere: Morgan Freeman, Jessica Tandy, Dan Aykroyd, Patti LuPone.
Sjanger: Drama, komedie.
Lengde: 99 minutter.

Driving Miss Daisy handler om en eldre, jødisk kvinne i sør-statene, som blir tvunget av sønnen til å ha en privat sjåfør etter å ha forårsaket en bilulykke. Over årene blir det utviklet et nært vennskap mellom Daisy og hennes afro-amerikanske sjåfør, Hoke Colburn.

Image10

Hadde faktisk ikke noen særlig høye forventninger til filmen, for syntes den hørtes ganske kjedelig ut, og selvom en film gjorde det stort under sin respektive Oscar utdeling betyr tydeligvis ikke det nødvendigvis at jeg kommer til å like den. Og Driving Miss Daisy er kanskje ikke den kjedeligste Oscar vinneren jeg har sett, men det var ganske så langtekkelig med sine tilsynelatende korte 99 minutter. En ting som ødela litt for handlingen var at jeg bare satt og var utrolig forvirret, fordi filmens tid flyter ikke, den løper maraton! Fra en scene til en annen kunne handlingen plutselig ha hoppet fem år, uten at jeg egentlig fikk noen grunn til å forstå. Skjønte det innimellom da alderen til forskjellige folk ble nevnt, og h*n plutselig var ti år eldre enn for 5 minutter siden. Det var skikkelig merkelig greier.

Image9

Image8

Filmen er skrevet av Alfred Uhry som baserte det på sitt eget skuespill fra 1987, som skal ha vært basert på forholdet mellom hans egen bestemor og hennes sjåfør. Morgan Freeman spilte også rollen som Hoke i den første oppsetning av historien, i New York. Året etter ble den også oppsatt i London’s West End, og kom endelig til Broadway i 2010.

Image4

Image7

Da filmen ble utgitt ble den for det meste møtt av positiv kritikk med sine 79% på rottentomatoes.com, samtidig som den endte på 13. plass på verdensbasis over de mest sette filmene året den ble utgitt. Driving Miss Daisy ble nominert til fem Oscar, mens den vant fire statuetter for beste sminke, adapterte manus, beste film, og kvinnelige hovedrolle (Jessica Tandy ble med det den eldste noensinne til å vinne en Oscar, men Christopher Plummer slo henne med et år da han vant i 2011).

Image5

Image6

Driving Miss Daisy ble i min mening en litt kjedelig film, men som hadde noen få mer lystige scener. Både Jessica Tandy og Morgan Freeman er selvfølgelig fantastiske, og forholdet mellom de to, som man aller mest legger merke til i de siste scenene, er ganske så rørende. Slutten var faktisk litt uforutsigbar, og jeg likte hvordan filmen ble avsluttet veldig godt, absolutt det beste i hele filmen (men også fordi filmen endelig var ferdig). Til syvende og sist, ga filmen meg i grunn ingenting, en veldig middelmådig film, som gjerne kunne fikset tidsrammen på en eller annen måte. Følte meg nesten litt dum fordi jeg kun halvveis skjønte at filmen gikk over såpass mye som 25 år. Driving Miss Daisy har kanskje ikke aldret på den beste måten, og var en ganske tafatt film.

Image12
(Alle bildene er © Warner Bros)

Har du sett Driving Miss Daisy?