År: 1984.
Regissør: Herbert Ross.
Skuespillere: Kevin Bacon, Lori Singer, John Litgow, og Chris Penn.
Sjanger: Drama.
Lengde: 107 minutter.
Footloose handler om Ren McCormack som flytter fra storbyen Chicago til en liten by i ingenmannsland. Det føler i alle fall sånn ut, for i denne byen er både musikk, dans og alt som er moro forbudt. Den som fronter dette forbudet er byens prest, som på hjemmebane sliter med tenåringsdatteren Ariel. Selvfølgelig oppstår det søte toner mellom Ren og Ariel, mens Ren forsøker å få lov til å sette opp en dans for avgangsklassen.
Det begynner å bli en stund siden jeg så Footloose for første gang, og jeg elsket den umiddelbart! Siden det har dette vært en av de filmene jeg kan se om og om igjen, når jeg er i dårlig humør, og bare rett og slett trenger en pick-me-up. Elsker denne filmen fra ende til annen, selvom den kanskje er litt smålig cheesy til tider, men det kan man jo bare more seg over.
Og det aller beste med denne filmen er selvfølgelig musikken! Soundtracket må være et av mine favoritter noensinne, om ikke min absolutt favoritt! Fra Kenny Loggins’ «Footloose» og «I’m Free», til Bonnie Tyler’s «Holding Out for A Hero» og John Mellencamp’s «Hurts So Good». Jeg elsker absolutt alle sangene på soundtracket, og det er en herlig 80-talls pop blanding, at det kan nesten ikke bli bedre feel-good enn dette!
Det er selvfølgelig mye dansing i filmen, og det er ingen tvil om at Kevin Bacon greier seg bra. Det samme med Lori Singer som før Footloose hadde spilt i TV-serien Fame. Men Chris Penn på den annen side kunne absolutt ikke danse. De scenene hvor Willard (Chris Penn) blir lært å danse av Ren ble lagt til i siste liten, og i virkeligheten måtte de ty til å bruke wrestling som en form for å lære han å danse.
Og faktisk, handlingen til Footloose er basert på en veldig liten, veldig religiøs by i Oklahoma, hvor dansing hadde vært forbudt i nesten 100 år, før loven ble hevet i 1980 etter en gjeng med tenåringer prøvde å fjerne den.
Footloose mottok ikke så fantastisk kritikk da den ble utgitt, men gjorde det bra på kino. Året etter ble filmen nominert til to Oscar, men dette var for to av sangene i filmen i samme kategori for Beste Sang. (Footloose og Let’s Hear It for the Boy). I ettertid har nok filmen fått et mer kjært syn, og er en av de mest kjente filmene fra fantastiske 80-tallet.
I 1998 ble også Footloose gjort om til den prisvinnende Broadway musikalen ved samme navn. Det ble i lang tid også spekulert i om det skulle bli laget en remake, og etter flere år ble den utgitt i november 2011. Det har selvfølgelig vært mange meninger om hvorvidt det skulle bli lagd en remake, mest fra fans, og personlig er jeg ikke særlig begeistret over idèen. Det er ikke 30 år engang siden filmen ble laget, som er fortsatt like aktuell i dag slik som den ble laget i 1984. Hvis det først skulle bli lagd en remake kunne man i alle fall ha ventet noen år til, men det kommer vel av at Hollywood lengter etter mer penger, samtidig som de ikke greier å komme opp med nye idèer.
Footloose er en helt herlig film, som inneholder både mye humor, drama, romantikk, dansing og musikk. Der er vel oppskriften på en ganske så perfekt film i mine øyne! Det er vel også en av de filmene fra 80-tallet man bare må få med seg, men de vet jeg det er mange av! Footloose er absolutt til å anbefale, og synes nesten det er umulig å tenke seg noen som ikke faller for denne filmen sånn som jeg har gjort. Den er virkelig en herlig perle! Og hvis ikke Footloose får deg til å le, så får den deg definitivt til å få lyst til å komme deg opp av sofaen og danse!
Har du sett Footloose?
Nina-Martine 