Richmond 2015

Forrige mandag så nøt jeg en slapp mandag. Er så glad at jeg ikke har time før kl 1730, får liksom en ekstra søndag! Etter timen min så var det et obligatorisk møte for alle som skal bli med i en sorority eller fraternity, om hazing, som kanskje kan oversettes til hetsing? Jeg vil kalle det mobbing da, om at det er forbudt og jeg måtte skrive under på papirer og svare på noen skjemaer. Dagen etter så var det ikke noe særlig annet enn at jeg gikk i timene mine som skjedde. I Speech skulle jeg ha valgt et tema for den første talen min, men det hadde jo ikke jeg gjort. Så måtte sitte å gruble i timen, og hadde noen forslag når det ble min tur til å prate om alternativene mine, og lærern min likte tydeligvis Utøya forslaget best, så da skal jeg holde en 7 minutters informativ tale om Utøya til disse amerikanerne.

På onsdag så hadde jeg en del ærend, og ting tar tydeligvis dobbelt så lang tid som jeg tror. Hadde endelig tid til å vaske bilen min, for den var så utrolig møkkete. Men glemte å ta av Mikke antenne topperen min, så den så jo sin siste dag og ble borte inne i vaskehallen 😦

Fant en ny matbutikk i nærheten, var utrolig mye ferske grønnsaker og frukt der, men tror det var litt dyrere enn jeg er vant til. Men tror jeg må gå dit hvis jeg skal ha taco eller noe frukt å knaske på. Så dro jeg til posten for å sende en pakke til Oliver ❤ Satser på at han liker bursdagsgavene sine 😀 Så var det endelig tid for KFC, har hatt lyst på det i hele sommer, og nå tok jeg meg endelig tid til å kjøre dit, for det er ca 20 min unna huset mitt, hver vei :p Når jeg kom hjem var det ikke lange stunda jeg hadde igjen til å gjøre de leksene jeg skulle ha fått gjort, før et av årets høydepunkter på TV, sesongstart på Survivor! Jeg og Vetle har gledet oss til denne sesongen siden folka ble plukket ut i mai, og nå var endelig dagen her til å se de på skjermen! Håper favoritten min Joe, som det henger bilde av over senga mi kommer langt ❤

På torsdag sto jeg opp kl 8 for å gå på skolen, men fant ut at jeg droppet den første timen min. Så på oversikten at det var den siste timen dette semesteret hvor det ikke skulle skje noe, så kan jo liksom ikke være borte noen andre timer senere. Så da fikk jeg begynt tidlig på lekser for denne helga. Gikk gjennom det som skulle skje i Communication timen dagen etter, som jeg hadde allerede planlagt å ikke gå i. De timene er ikke obligatoriske, og har alt materialet for timene uansett. Gjorde i alle fall masse fornuftig før jeg måtte på skolen på kvelden.

Fredag var dagen for avreise, kom meg ut av huset klokka 12, men måtte noen små ting først, og GPSen tok meg en helt annen vei enn den har pleid å gjøre, så det tok en stund før jeg kom frem til West Chester. Når jeg fant Vetle, så måtte jeg nesten vente på at Chingy skulle komme dit for å si hei og ha det. Og det tok ganske mye lengre tid enn vi hadde håpet. Vi kom oss ganske seint avgårde i retning Richmond, men kjøreturen gikk bra. Vi stoppet på veien og spiste, og kom frem til slutt. Den kvelden visste vi det ikke kom til å skje noe annet enn å henge på rommet, så det ble noen drikkeleker og bare slappe av der.

Image34

^^ Mitt mesterverk av patriotiske negler

Image36

^^ Lol, og Vetle som tok bilde av at jeg tok bilde. Denne generasjonen ass :p

Image38

Image40

^^ Hotellrommet var overraskende bra til å være 2 eller 3 stjerners, ikke noe å klage på faktisk. Tilogmed veldig god seng.

På lørdag sov vi til vi våknet, ble en slapp morning. Vi kom oss avgårde til iHop for frokost, før vi var noen timer på hotellet for å slappe av og gjøre lekser. I 17-18 tiden dro vi til en fornøyelsespark, King’s Dominion, ca 30 min fra hotellet. Det var første helga med Halloween feiring, og nattåpent. Så det var billigere billetter på kvelden og frem til det stengte midnatt. Men vi var så heldig at det antageligvis var lav sesong, for vi sto omtrent i kø på bare den ene berg-og dalbanen. Når vi først kom dit var det lyst og vi gikk til den ene siden av parken, men ganske snart ble det mørkt, og parken ble litt verre å navigere seg rundt i. Det var mye skumle karakterer som gikk rundt i gatene, og «tåke» som fyllte gangveiene. Vi gadd faktisk ikke å gå inn i noen av spøkelseshusene. Jeg tenkte i alle fall som så at når jeg først har opplevd Halloween i Universal Studios så er det ikke noe annet som gjelder, og fikk på følelsen at jeg antageligvis hadde rett i det.

Image42

^^ Breakfast of champions, fikk en ny person hekta på iHop :p

Vi tok i alle fall mange berg-og dalbaner. Endelig! Husker ikke hvor mange vi tok, kanskje seks stykker, og den ene tok vi to ganger. Skulle kanskje ha tatt den en gang til, for det var den eneste som jeg som dreven berg-og dalbane-taker syns var bra. Den er visst 93 m høy, toppfart 140 km/t og en av de største i USA. I den første loopen var det så sykt mye g-krefter at både jeg og Vetle følte at kroppen bare stoppet og funke, skikkelig villt. Ellers så kjørte vi kun en annen ride, en slags huske opplegg, hvor man satt to og to sammen HØYT på himmelen. Blåste så sykt der oppe, var ganske ekkelt :p Liker meg bedre når det går fort i en berg-og dalbane. Vi gikk også litt rundt for å spille på leker, men alle var endten altfor dyre for våres budsjett, eller sannsynlighet 0.3% for å vinne, så da dro vi heller hjem et par timer før enn vi egentlig hadde regnet med.

Image4fff

^^ Var ikke lite dotter i øra jeg fikk på vei oppover der!

 

Image4
^^ Hadde en slags «Main Street» ved inngangen, som hadde forskjellige land som tema, stjelt både fra MK og Epcot altså :p

Image2

Image6

^^ Nederst ved inngangen var dette, pluss et podium, var visst her tempoen begynte.

På søndag sto vi opp og kom oss raskt avgårde, fant frem til parkeringsplassen jeg hadde skaffet, og hoppet på en shuttlebuss inn til sentrum. Den slapp oss av ikke så langt fra målområdet, så vi gikk litt rundt der. Stakk innom noe som het FanFest, inne på en messehall et kvartal fra målstreken. Var ikke så mye spennende der inne, og det takket nok lommeboka for. Etter det campet Vetle på Starbucks ved siden av målstreken, wow, det må ha vært den største dagen i den Starbucks-en sin historie, var laaaaang kø der hele dagen. Jeg ruslet litt rundt for å se ann hvor det kom til å bli best å stå. Nå hadde alle plasser inntil rekkverket blitt borte, og det fristet ikke å stå inntil der i timesvis alene, for man kunne jo ikke se noen storskjerm derfra! Skikkelig teit. Så jeg sto lenge ved en storskjerm, mens jeg greide å komme meg nærmere og nærmere en bra plass noen meter etter målseilet. Men når det var sånn 70 km igjen måtte jeg jo på do! Fant til slutt ut at jeg bare måtte gå fra plassen min, men når jeg kom tilbake fant jeg faktisk en bedre plass. Men når de kom mot mål var det ikke så mye jeg så for alle bare flokket seg rundt og sto oppå hverandre. Men Sagan kom i mot med armene i været, sikkert bare to meter unna meg! For et øyeblikk! Hvis ikke det skulle bli en nordmann, så var Sagan den jeg håpet på! Et skikkelig lykkerus, jeg var jo så bekymra for at det hele skulle bli et skikkelig antiklimaks, og ha dratt hele den veien for at en jeg ikke liker eller en jeg ikke vet noe særlig hvem er skulle vinne. Men så var det Sagan som vant! For en perfekt avslutning!

Image46

Image48

^^ Patriotiske meg, som et vandrende flagg i følge Vetle :p Var utrolig mye nordmenn der, og hilste på hverandre når vi gikk forbi hverandre. Tror faktisk nordmenn var de man så nest best. Fordi folk fra Eritrea hadde TATT OVER Richmond! Det tok helt av, de var OVERALT. Og alle gikk rundt med svære flagg og alt annet med flagget deres på. Alt for bare en fyr fra Eritrea som etterhvert brøt. Men de skal ha for engasjementet :p

Image9

Image11

^^ Inne på messehallen.

Image13

^^ Der fant jeg i alle fall ut hvor premieutdelingen kom til å være.

Image15

^^ Sto og så på denne skjermen de siste timene av løpet.

Image17

Image19

Image21

^^ Den siste plassen jeg fant, men hadde dessverre ikke lenger denne bra utsikten når det var mål, av en eller annen grunn :p

Jeg løp ganske brått derifra og inn til FanFest for å se premieutdelinga. Litt rart den ikke var ute som den pleier å være, men kom meg så nærme scenen jeg greide, var jo tusenvis av folk der allerede. Men herregud for et øyeblikk! Det var som når jeg så Aerosmith og blink-182 gå på scenen, vanskelig å holde tårene tilbake. Redd jeg skulle miste stemmen der jeg sto og skreik som enhver fjortis på One Direction konsert! :p Sagan ❤

Image23

Image25

Image28

Image30

I det premieutdelingen var over så låste telefonen min seg, så fikk litt panikk. Gikk mot utgangen, og da sto folk og ventet på Sagan skulle gå ut igjen, så fant en plass og stå litt til, og etter noen minutter kom han gåendes ut. Og jeg bare følte at jeg fløt på en rosa sky resten av dagen. Lol, bare satt og gliste hele bilturen tilbake til New Jersey :p

Image32

Jeg fant i alle fall Vetle der jeg forlot han, han fikk hjulpet meg med telefonen, og vi begynte ferden tilbake til bilen. På veien dit så vi noen folk flokke seg i klynger her og der, og plutselig gikk jeg rett forbi sykkelen Sagan vant med! Fikk ikke tatt bilde, for skjønte ikke at det var den før jeg så 179 nummeret på den når jeg hadde gått forbi.

Vi kom oss til bilen, og vendte snuta hjemover. Denne turen føltes ut som den gikk mye fortere, selvom det var SYKT mye trafikk, nesten helt stillestående kø i timesvis. Men vi kom frem til West Chester i 23 tida, med en Red Bull i hånda. Jeg kunne jo sove der til dagen etter, men hadde vel fortsatt adrenalinet i kroppen, og en Red Bull innafor, så følte at de to timene hjemover skulle gå bra. Når vi gikk til leiligheten til Vetle så vi helt plutselig månefenomenet som skjedde i går, trodde ikke det skulle skje her så jeg fulgte jo ikke med i media. Men månen så skikkelig rar ut, som om det hang en rød ballong over oss. Merkelig.

Jeg kom meg avgårde derifra relativt raskt, men parkerte ikke bilen her hjemme før kl 2. Var heldigvis lite trafikk på veien, så jeg bare cruiset hjem (med den riktige ruten) og holdt meg våken med musikk. Ble faktisk ikke trøtt før jeg kom inn på rommet mitt og så hvor mye jeg hadde å rydde. Hadde heller ikke spist på lenge, så fikk i meg litt mat før jeg sovnet.

I dag kunne jeg i alle fall sove til jeg våknet, men våknet i ti-tida. Var ganske trøtt, så bestemte meg for å vaske og rydde rommet fra topp til bunn. Tok en god stund, blir så støvete her, så ting trengtes å vaskes. Fikk gjort litt lekser og andre fornuftige ting før jeg dro på skolen på kvelden. Etter det måtte jeg møte en sorority søster for å få litt informasjon, for når jeg kjørte hjem fra Richmond var det et opplegg som var begynnelsen på starten våres i Delta Xi Delta. Og der var jo ikke jeg. Men fikk plutselig bare enda mer å putte på to-do lista mi, og har ennå ikke møtt de andre som blir med samtidig som meg. Men tror vi skal møtes i morgen, for er visst masse vi må skaffe og ordne sammen. Men blir nok en travel tid fremover, må bare lære meg å sjonglere alt.

Avslutter med noen filmer jeg knipset:

Reklamer

Ute av Tour de France boblen for i år :p

Blir ganske sporadiske med innlegg for tiden, føler egentlig at tiden ikke strekker til for tiden, og grunnen til det kan jo kanskje være fordi jeg har vært totalt oppslukt av Tour de France bobla! Tror ikke jeg har gjort annet de siste tre ukene enn å sove, jobbe og se på Tour de France. Men i kveld var det over, som er et av årets største høydepunkter for min del, og det eneste jeg følger med på av sport. Hele 11 måneder å vente til neste gang, men gleder meg allerede! Synd vi mistet Edvald Boasson Hagen, men Team Sky kom seirende ut av det alikevel med Chris Froome på toppen av pallen. Har gått stolt rundt med Sky capsen min i det siste, hehe. Også er jeg (og alle andre) blitt bare enda mer fortapt i moroklumpen Peter Sagan (som heller ikke er så ille å se på), som tok i mot den grønne trøya på Champs-Élysées for andre år på rad, som er de to gangene han har syklet Tour de France. Jeg og Mamma er vel også blitt enige at en gang må vi oppleve denne storslagne festen i virkeligheten, gjerne på en fjelletappe og Champs-Élysées. Hvis jeg ikke har gjort det allerede, så går jeg og fører det opp på bucket lista mi med en gang!

Image3 Image5 Image6

Nå som dette tidskonsummerende arrangementet er over så kanskje jeg får tid til å ta igjen litt på film anmeldelse fronten. Har hopet seg opp en del filmer jeg ikke har fått skrevet om. Ellers så begynner det jo snart å nærme seg at jeg må vende nesen mot Moss, etter 1 august kan jeg få nøkkelen til leiligheten, så da blir det nok noen kjøreturer frem og tilbake. Vet virkelig ikke hvor jeg skal begynne med å fordele tingene mine, slik at jeg kan ha litt av hvert både her og der. Må kanskje begynne å planlegge det snart også…

Ukens Bilde; uke 12!

I går ble det endelig sykkeltitting på TV for første gang i år for min del. Var et av de klassiske en-dagsrittene som ble preget av sikkert det verste været noensinne, med så mye snø at syklistene måtte bli fraktet deler av midt i etappen med buss. Thor Hushovd kom seg ikke av sykkelen fordi han var frosset fast. Det var nok mange som ikke visste om de skulle gråte eller le da :p

Og derfor plukket jeg ut dette kule bildet som Ukens Bilde:

Image3

Bildet er tatt i fjor sommer under Oslo Grand Prix og er at Mark Cavendish i sin verdensmestertrøye som ligger hakk i hæl på Edvald Boasson Hagen. Gleder meg til å følge disse gutta og alle videre i den stadig mer spennende sykkelsesongen. Den eneste sporten som er verdt å følge med på i mine øyne! 😀

Herlig ferieuke, med 17 mai og sykkelløp!

Det jeg ikke fikk tid til denne ferieuken var jo å oppdatere bloggen! Ble litt bloggfri fra min side, og nå vet jeg nesten ikke hvor jeg skal begynne. Eller jo, begynner med årets 17. mai feiring. Og beware, dette blir et smålangt innlegg!

17. Mai

Har dessverre aldri fått noen særlig tradisjon på nasjonaldagen våres, siden jeg har alltid slitt noe fryktelig med pollen allergi. Heldigvis har det ikke vært så mye de siste 5 årene, men jeg fikk aldri feire 17. Mai verken på barneskolen eller ungdomsskolen, fordi jeg lå hjemme og var syk. Første 17. Mai tog jeg gikk var da jeg var russ. Men i år fikk vi besøk, av Henriette som skal/skulle sove her fra torsdag til i morgen (mandag). Så da tok vi på ettermiddagen en tur til Jessheim for å se på Borgertoget/russetoget. Og det var jo artig det. Men syntes russen hadde vært lite kreativ i år!


^^ Selvom jeg ikke tok på bunaden, pyntet vi i alle fall Frøya for dagen!


^^ Selvom de er litt, veldig, finere og dyrere, får disse bunadene meg til å savne den jeg gikk med hver dag i Disney!


^^ Og russen var kjedelig… :/

Fredag 18 mai: 3 etappe av Glava Tour

På fredag satt jeg og Mamma oss i bilen for å reise å se litt sykkelløp. Først endte vi opp med å stå et sted på Frogner å se på syklistene, før vi hoppet i bilen og kjørte av gårde til Årnes hvor det var en innlagt spurt. Så da fikk vi se syklistene to ganger, ute i fra løypa.


^^ Film fra Frogner. Excuse all pratingen i bakgrunn, og jeg som blir litt irritert fordi Mamma ikke greier å være stille :p

Lørdag 19 mai

Lørdag var en mer avslappende dag, hvor jeg og Henriette tok turen opp til Jessheim for å shoppe litt. Og det ble litt på oss begge, mest av alt smykker på Gina. Så freste vi av gårde i det relativt fine været i cabriolet, til McDonalds, slik at vi fikk oss en omvei i kjøreturen. Stoppet der for litt is, men det virket som hele Jessheim sto der inne, og vi sto en evighet i kø for en sundae! Prøvde å komme hjem for å se sykling på TV, men ble selvfølgelig litt forsinket. Uansett ble det virkelig en jubeldag foran TV, da go’gutten Edvald Boasson Hagen endelig vant den etappen han ville, som gikk gjennom bygda han er i fra! På kvelden fikk jeg skikkelig hyttetur følelse, da jeg og Henriette satt oppe alt for lenge og spilte brettspill og spiste alt for mye godteri :p

Søndag 20 mai: Siste etappe av Glava Tour

Så var det i dag. I går når Edvald vant, og fikk den gule trøya, var det jo nesten garantert at han kom til å vinne hele greia, så da bestemte jeg og Mamma oss for at vi skulle ta turen til Hønefoss i dag hvor målgangen på den siste etappa skulle være. Og det var absolutt verdt det! Vi fant frem og sto rett ved målstreken og det fantastiske med dagens etappe var at den var lagt opp slik at siste halvparten av etappen var en sirkel, så de kjørte forbi oss 5 ganger, før det var mål på siste runde! Bra stemning, og skikkelig moro å ha vært i målområdet! Når løpet var over åpnet de veien foran oss som ledet bort til scenen hvor premieutdelingen skulle være, og jaggu greide vi ikke å komme oss helt fremst! Gøy å endelig få sett hele premieutdelingen, og spesielt når to nordmenn var på pallen, og det var kun klatretrøya som ikke ble med Edvald hjem!

Når det hele var over ble det brått mindre folk, men vi hadde bestemt oss for å gjøre som ungene, og stå å vente på autograf og bilde, så da ble det jo det også!


^^ Her sto vi i ganske mange timer, senere sto vi helt foran ved scenen!


^^ Blinkskudd av dagens etappe vinner Russel Downing.


^^ Excuse et forferdelig bilde av meg selv, men bildet makes up for it av å være awesome!


^^ Og fikk selvfølgelig en autograf! Fikk også av Lars Petter Nordhaug 🙂

Da fikk jeg i alle fall gjort noe i ferien min!

Noen fler som har fulgt med på Glava Tour?

Film: Moneyball

Jeg fortsetter med mitt mål om å se alle (eller alle jeg får tak i) av de beste film nominerte Oscar filmene. Etter å ha sett denne mangler jeg kun tre!

År: 2011.
Regissør: Bennett Miller.
Skuespillere: Brad Pitt, Jonah Hill, Philip Seymour Hoffmann, Chris Pratt.
Sjanger:
Drama, sport.
Lengde: 133 minutter.

Moneyball handler om baseballklubblederen Billy Beane som prøver å lede laget Oakland A’s til den siste, og avgjørende kampen i sesongen. For å lage det han tror det vil være det beste laget, betror han til unggutten Peter Brand, og hans kalkulerende måte å avgjøre hvor mye en spiller er verdt.

Hadde aldri sett denne filmen hvis ikke jeg hadde gitt meg ut på å se alle de Oscar nominerte filmene, og kjenner meg selv godt nok til å vite hvilke filmer jeg kanskje kommer til å like. Dette er absolutt ikke en av de type filmene, og etter å ha sett den, så står jeg fortsatt ved mitt: absolutt ikke min type film! Noen sports filmer kan faktisk greie å engasjere hvem som helst, men Moneyball er virkelig ikke en av de. Dette er en film for de spesielt interesserte.

Første delen av filmen handler om å plukke ut spillere til laget, og det sitter en gjeng gamle menn i beste pensjonsalder og skal prøve å diskutere noe man som seer egentlig ikke skjønner bæret av! Og sånn er det vel egentlig resten av filmen, de 2 timene og 13 minuttene føltes ut som det dobbelte!

Filmen har ikke så mye som fenger en seer som meg i alle fall, det beste i filmen er så lite som datteren til Billy (Brad Pitt) og hennes vesle voksne personlighet med bekymringer for faren, og en fantastisk fremførelse av en sang jeg virkelig vil finne ut hva heter. Ellers kan man også sikle etter Chris Pratt som aldri har sett bedre ut, i mine øyne i alle fall. Nei, dette er kanskje bare en film for gutta, for utenom menn i trange bukser, en hissig Brad Pitt og en kjedelig Jonah Hill er det egentlig ikke noe mer enn det jeg fikk ut av filmen.

Jonah Hill skal tydeligvis gjøre sitt livs rolle i denne filmen, men det så jeg absolutt ikke noe til! Jeg er tross alt vandt til å se han som den tykke, rappkjefta tenåringen, og jeg vil heller ha det enn en gørr-kjedelig karakter. Men selvom en karakter er kjedelig, så kan det kanskje finnes fnugg av grunner til å bli nominert til den gjeveste prisen en skuespiller kan få æren av, men helt ærlig, så jeg ikke noe som helst som sa at dette er en rolle som er verdig noe som helst. En utrolig enkel-å-glemme rolle skal man lete lenge etter.

Brad Pitt gjør det i alle fall bedre, og minner nesten litt om rollen hans i den andre av de to kjedeligste filmene jeg har sett på lenge (ja, selvfølgelig mener jeg The Tree of Life!). Nå kan jeg ikke si at jeg har sett han i noe særlig mer enn disse to rollene, så kanskje det er sånn han alltid spiller, men han var kanskje noe av det beste i begge av disse to forferdelig overrated filmene.

Filmen er basert på boken ved samme navn skrevet av Michael Lewis. Der skriver han om den sanne historien til Billy Beane, og hans metode som satte laget på kartet. Det er kanskje ikke så rart at en sann historie om en av de største sportene i USA er såpass elsket. Filmen er faktisk hyllet fra alle kanter, og jeg kan vedde på at det er folk som kan og skjønner baseball! Og av en eller annen grunn er filmen nominert til hele 6 Oscar: Film Editing, Sound Mixing, Skuespiller, Birolle, Adapted Screenplay og Beste Film.

Moneyball er en høyt komplisert film i mine øyne. For spesielt interesserte. Og alt for langtekkelig! Det føltes ut som den dro alt ut i det uendelige, og en mindre spennende film skal man lete lenge etter. Hadde faktisk høye forventinger da jeg først hørte om filmen (og siden Jonah Hill var med i den, antok jeg at den hadde et snev av humor), men etter å ha hørt andre si det samme som meg sank disse forventingene ganske fort. Hvis man ikke er noe særlig tilhenger av verken sport eller baseball, kan jeg virkelig ikke skjønne at dette er en film som kan slå an. Men det gjorde den jo…


(Alle bildene er © Sony Pictures)

Har du sett Moneyball?