Små lyspunkt i uka fra helvete

Dette var en hard uke, og det merket jeg spesielt på fredag kveld og i går, følte at kroppen nesten sluttet å funke, burde jo selvfølgelig ha fått gjort noe produktivt frem til nå i løpet av helga, men har bare slappet helt av i senga, ryddet og vasket rommet og rundt i leiligheten, pluss ukens tur i matbutikken. Nå er det langt på søndag ettermiddag, og jeg har enda ikke gjort noe lekser i helga, uff. Men heldigvis har jeg ikke så mye lekser denne uka som kommer, så akkurat nå har jeg vel kontroll på ting.

Denne uka som er over var virkelig fra helvete. Jeg hadde så mye innleveringer og oppgaver at jeg innså ganske kjapt at jeg bare måtte droppe noe. Og i Speech så regnet jeg jo lett på det at kun halve klassen kom til å fremføre oppgaven sin i løpet av denne timen, så da droppet jeg å gå i timen, og satser på at det ikke får så altfor store konsekvenser, når jeg uansett kanskje måtte gjøre det denne uka som kommer uansett.

Jeg sliter i grunn med å få gjort alt det jeg burde ha gjort, fordi må henge med de andre jentene helt til 22 tida hver dag. Jeg har alltid hatt problemer med å konsentrere meg rundt andre, og trenger å gjøre lekser alene på rommet mitt, i en komfortabel setting hvor jeg kan ta pauser i senga med TV-titting, uten det greier jeg ikke å jobbe på 100%. Men på mirakuløst vis ble jeg ferdig med alle essayene og fremføringene denne uken. På torsdag skulle jeg fremføre en liten monolog i Acting timen, og gruet meg helt sinnsykt mye. Er sikkert pga alt stresset, kroppen og hjernen hadde bare IKKE lyst til å gjøre det. Men når jeg fremførte monologen min gikk det helt overraskende bra, ble sjokkert når jeg så hvor hard lærern var mot så mange andre. Men han sier hele tiden at akkurat nå har alle en A i det faget, bare håper det går bra på examen til uka, som er den eneste i det faget.

Image15
^^ Når dette er over skal jeg ALDRI gjøre lekser på biblioteket igjen!

Utenom mye lekser så var onsdag tid for et nytt opplegg om kvelden. Mot slutten så ble det endelig avslørt hvem som er min Big! Vet ikke om jeg forklarte det, men Big skal liksom være mentoren din, fadderen, som en storesøster som alltid skal passe på at du har det bra, og jeg er da hennes Little. Vi nye hadde alle vært så nervøse for at vi skulle få en vi ikke likte så veldig, og var naturligvis veldig spente, men jeg fikk så og si det beste utkomme, og det tror jeg gjaldt alle! Min Big er Meghan, en super søt og hyggelig jente, som var nok den jeg pratet med mest forrige semester, og en av de jeg føler jeg har hatt et nærmest forhold med. Hun er tilogmed den eldste av alle, (før meg, selvfølgelig), og hun har tilogmed bodd i Europa, da hun bodde i Dublin et semester. Føler i alle fall at hun og jeg har veldig mye til felles, og virker veldig like av oss, så dette var jo selvfølgelig en kveld for å vise at alt det vi må gjennom er verdt det til slutt.

Etter at vi fikk vite hvem vår Big var fikk vi alle sammen en gaveeske, og det var rett og slett som juleaften! De har jo prøvd å grave etter noen ting om alle oss, sånn at det skal bli litt personlig, og min var full av Disney og yndlingfargen min❤ I samme slengen som jeg fikk en Big, fikk jeg også en Twin, altså når to stykker har samme Big så blir de Twins. Min Twin er Sam, også en av de som jeg har pratet mest med og som jeg liker skikkelig godt. Vi er da i det samme treet, liksom som et familietre, og Sam er Big til to av de andre nye jentene, og vi fem passer så utrolig bra sammen, blir nok en herlig gjeng ut av oss😀

Image11
^^ Meghan med sine to Littles, meg og Sam😀

Image6

^^ Den fine gaveesken, som jeg dessverre tror jeg må gi tilbake på et tidspunkt, den passer så fint nederst på Ikea klesstativet mitt…

Image2

^^ Bare noe av det som var oppi esken, et teppe, en bilderamme med den søteste setningen jeg tror noen har sagt til meg (bare synd det var en jente :p), skjerf, bamse, kosesokker, Disney ispose (det må jo være det perfekte for en kløne som meg :p), neglelakker, gaffateip med hund på, Disney fryseposer, hårstrikker, og notatbok.

En ting som er positivt med alt det jeg gjør for tida er at jeg omtrent ikke har tid til å savne Oliver, som fyller 1 år i dag! Fikk Skypet med han for andre gang, og så på at han åpnet bursdagsgavene jeg sendte hjem. Han likte bamsen han fikk så godt at jeg fikk melding ikke så lenge etterpå at han allerede hadde lagd hull i den :p Kun 63 dager igjen til jeg ser han igjen❤

Image9

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s