Ukens Film: Meet Me in St. Louis

Har alltid hørt mye bra om denne klassikeren, og fikk plutselig litt mer lyst til å se den da den ble et lite prateemne i Sex and the City filmen, men det skulle ta en stund før jeg endelig fikk sett den!

År: 1944.
Regissør: Vincente Minnelli.
Skuespillere: Judy Garland, Margaret O’Brien, Mary Astor, Lucille Bremer, Leon Ames, Tom Drake, Marjorie Main, Harry Davenport, Joan Carroll.
Sjanger: Musikal, komedie, romantikk.
Lengde: 113 minutter.

Meet Me in St. Louis handler om familien Smith, som lever det gode liv i St. Louis året før den store 1904 verdensutstillingen i byen. Når en ny familie flytter inn ved siden av faller 17 år gamle Esther for sønnen i huset, men det verste tenkelig i hennes verden skjer da familien hennes må flytte til New York da faren blir promotert på jobben. Det viser seg at det kun er han som har lyst til å flytte, og resten av familien må innse at de må motvillig forlate hjemmet sitt i St. Louis.

Dette har alltid vært en av de store, kjente klassikerne som jeg aldri har fått med meg. Kjøpte filmen for ikke så lenge siden på impuls, og nå ble det endelig tid for å se den også! Men av en eller annen grunn har jeg aldri fått med meg hva den har handlet om, enn at den handler om St. Louis. Har heller aldri rukket å bli noe stor fan av Judy Garland, har kun sett henne i The Wizard of Oz for så alt for lenge siden (kjøpte den nettopp på Blu-Ray, så den skal snart ses igjen!). Men det trengtes ikke mer enn Meet Me in St. Louis for å innse hvor utrolig fantastisk hun var!

Den store stjernen i filmen er selvfølgelig Judy Garland, som filmen legger mest hovedvekt på. Hun gjør Esther Smith umulig å ikke falle for, og føler virkelig med henne i den trasige jakten på nabogutten, John. Det er ikke alltid like lett å prøve å gi skjulte hint til en treig og uvitende gutt, og Esther opplever å bli svært så oppgitt i sin jakt på kjærligheten. Dette fører til mange morsomheter og utrolig mange facepalms fra min side! Man vil jo ikke akkurat høre at gutten du liker si at du lukter som bestemoren hans eller at du har et sterkt håndgrep. En fortvilende situasjon for den 17 år gamle jenta gir i alle fall seerne noe å le av!

En annen som også stjal nesten hele showet var den yngste av de fire søstrene, Tootie spilt av Margaret O’Brien. I en alder av 8 år vant hun ungdomsprisen under Oscar utdelingen i 1945 for sin rolle i filmen. Denne prisen eksisterte kun mellom 1934 – 1960, og ble stemt frem av en spesiell jury, og ikke på samme måte som de ordinære Oscar kategoriene. Hun hadde allerede før Meet Me in St.Louis etablert en skuespillerkarriere, og var et av 1940-tallets største barnestjerner, med Tootie som hennes aller mest kjente rolle. Jeg ble i alle fall like trollbundet av henne, som den rappkjefta, frekke, veslevoksne og svært så karismatiske lille jenta! I grunn verdt å se filmen kun for henne!

Noe som fikk meg virkelig til å gape av misunnelse var huset familien Smith bodde i! Ikke rart de hadde lite lyst til å bytte ut dette huset med en trang leilighet i New York. Det ser jo ut som et slott! Og det så rosa ut! Gaten de bodde i minnet meg litt om Main Street USA i Disney World, og det er ikke mye som er mer magisk og amerikansk enn det! Huset deres må være et av de fineste jeg har sett på film, og det ga meg lyst til å lage en liste over hus fra filmer jeg er mest misunnelig over!

En annen ting som jeg nesten fikk gåsehud av var kostymene i filmen. Dette skal være en øvre middelklasse familie, og klærne deres er jo bare til å dø for! Men toppen av kransekaka var kjolen Esther bar på juleballet, den knallrøde kjolen så jo helt fortryllende ut ved siden av hennes røde hår, og hun så like fantastisk ut som hun sang! For synge, det kunne hun også! De fleste har vel hørt litt av sangene fra The Wizard of Oz, og hun sang  selvfølgelig like herlig i denne filmen!

Jeg har aldri vært noe særlig stor fan av musikaler, og faller lett av lasset under lengre sangnumre. Men i Meet Me in St. Louis vil jeg si det var perfekt mengde med sanger for å være en musikal. Sangene gjorde akkurat det de skulle, løfte filmen til et høyere nivå, og gjøre den til en bedre versjon av seg selv med catchy sangnumre. Og det var nettopp det man hørte i denne musikalfilmen. Noen av sangene hadde jeg faktisk hørt før, og kunne synge med på :p

Et stort tema i filmen er St. Louis verdensutstillingen i 1904, som samtidig var en 100 års feiring for the Louisiana Purchase (da USA kjøpte et territorie, som dekker hele midtvesten av dagens Amerika, fra Frankrike). Under filmen blir verdensutstillingen snakket opp i skyene, og virker som det kommer til å bli et av høydepunktene i livet til de som fikk oppleve det. Og det kan man kanskje skjønne, for det både så magisk ut og hørtes spennende ut. Det var under virkelighetens verdensutstillingen hvor sangen «Meet Me in St. Louis, Louis» ble inspirert av, og som er den mest kjente sangen fra filmen. Mye typisk amerikansk mat som blir spist over hele verden i dag er også blitt sagt ble oppfunnet under verdensutstillingen, eller gjort populære da, som f.eks hamburger, pølse, iskrem kjeks, og sukkerspinn, som vi ser de spiser på mens de nyter fyrverkeriet på utstillingen.

Da filmen ble utgitt ble den svært godt mottatt av kritikerne, og ble kalt årets peneste film, noe jeg virkelig kan skjønne! Fargene ser ut som en drøm, og skjønner godt at dette ble et viktig virkemiddel for filmen, på en tid da filmer ble laget i både farge og svart/hvitt. Filmen har i ettertid stadig endt på lister over de beste filmene noensinne, og er virkelig blitt en udødelig klassiker. Den ble også nominert til fire Oscar for script, music, original song og cinematography, men tapte alle til filmer jeg aldri har hørt om før. Merkelig det der.

Meet Me in St. Louis er en fortryllende film og det er vanskelig å ikke falle for St. Louis og familien Smith med Esther og Tootie i spissen. Visste ikke på forhånd at det skulle være en relativt morsom film, og ble svært så positivt overrasket da jeg lo meg gjennom hele filmen. Mange kan nok kjenne seg igjen i frustrasjonen til Esther og håpløse gutter. Alt i filmen ser også grundig gjennomført ut, og filmen er virkelig vakker. Fra fargene, art direction, kostymene, sangene og skuespillerne. Dette er en film det blir lett å like, og det er ikke uten grunn at den har blitt udødeliggjort som en tidløs klassiker. Meet Me in St. Louis har dunket mange filmer nedover på listen over mine favoritt filmer fra gamle Hollywood, og er en lett og lystig film det er umulig å ikke bli fortapt i!

(Alle bildene er © MGM)

Har du sett Meet Me in St. Louis?