Film: 127 Hours

Hadde lyst til å se denne filmen da den kom ut, men det skjedde aldri. Men er nå veldig glad for at jeg ikke så den på kino, og også veldig glad for at jeg var helt alene da jeg så den. Og det er kun på grunn av den scenen vi alle vet kommer!

År: 2010.
Regissør: Danny Boyle.
Skuespillere: James Franco, Kate Mara, Amber Tamblyn, Clémence Poésy.
Sjanger: Drama, biografi.
Lengde: 94 minutter.

127 Hours er basert på den sanne historien om Aron Ralston som er en eventyrer og liker seg best med å klatre i fjellene. Men en dag han er ute å leker seg i et avsideliggende canyonområde i Utah faller han ned en fjellsprekk og setter armen fast under en stor stein. De neste fem dagene prøver han å komme seg løs på flere måter, samtidig som han sakte innser at han kommer til å dø snart, før han tar avgjørelsen om å amputere sin egen arm.

Hadde lyst til å se denne filmen da den kom ut, eller i alle fall rundt Oscar tider i fjor, rettere sagt er vel at det var en av filmene jeg ville se i forkant av prisutdelingen. Men det skjedde ikke, og fant den en gang billig på Platekompaniet, så da måtte den i grunn bli med meg hjem. Og som jeg skrev ovenfor er jeg glad for at jeg var alene, og i alle fall ikke i en kinosal da jeg så denne filmen! Det ble rapportert om en del dramatiske visninger da filmen gikk på kino, og folk besvimte i kinosaler verden over under den mye omtalte amputasjonsscenen. Selv kan jeg faktisk ikke si jeg så stort til den, for jeg hadde både hender og alt håret strategisk «lagt» foran ansiktet! Haha. Men jeg fikk med meg at det var en del blod, og scenene var klippet veldig drastiske, som sikkert var det som førte til at folk fikk anfall og besvimte.

Det meste av filmen er jo nedi denne fjellsprekken, og i slike filmer kan man tenke seg at det fort kommer til å virke langtekkelig og ensformig. Men det ble det i alle fall ikke i 127 Hours! Filmen varer ikke så veldig lenge, så tiden flyr, og scenene blir brutt opp av Aron som tenker tilbake på random hendelser i livet. Etterhvert som timene og dagene går blir dette mer til hallusinasjoner, men det gjør det i alle fall ikke ensformig. Og alle scenene nedi fjellsprekkene har en hendelse og handling, og det skjer noe hele tiden.

Når jeg satt og så filmen følte jeg det var ganske greit for min egen del at dette var en sann historie og jeg visste hvordan den ender. Hadde jo sett den virkelig Aron Ralston på Ellen. Og når det er noe så dramatisk som å sitte å vente på døden jeg ser på, er det i grunn greit å vite at det absolutt ikke ender sånn. Men det gjorde jo også at jeg satt under hele filmen og bare gruet meg og var skikkelig ukonsentrert på grunn av hva som var i vente. Er ikke akkurat den som holder ut særlig lenge ved synet av blod, og rundt nåler eller kniver, så for min personlig del gjorde jo dette filmen nesten litt vondt, og psykologisk slitsom å se på.

¨

Filmen er som sagt basert på den sanne historien om Aron Ralston som i 2003 fant seg fastklemt under en sten i ingenmannsland. Han hadde heller ingen mobil, og hadde trosset de norske fjellvettreglene våres og ikke sagt ifra til noen hvor han var, eller hva han skulle den helgen. Filmen er basert på boken han skrev i etterkant, Between a Rock and a Hard Place. Det eneste som er «dramatisert» for filmens skyld er i en av de første scenene av filmen hvor Aron møter to jenter, viser de litt fjellklatring og finner et naturlig basseng inne i fjellene. Det med bassenget var kun gjort for filmen. Ellers er alt man ser så ekte som det kunne blitt, i følge Ralston selv.

Da filmen ble utgitt fikk den fantastiske anmeldelser, og holder fortsatt 93% på Rottentomatoes.com. 127 Hours fikk i ettertid utallige priser og nominasjoner, inkludert Golden Globe nominasjoner for best score, skuespiller og manus, og ble nominert til hele seks Oscar for editing, score, sang (Dido med I Rise), manus, skuespiller og beste film.

127 Hours er en kraftig film, som setter seg i sjela di. Man lever seg altfor godt inn i den, og føles som man ikke får pustet før rulleteksten flyr over skjermen. Men selvom det er en handling som får deg skikkelig anspent av helt dårlige grunner, er det en sterk film om overlevelse, hva man er villig å gjøre for å leve, og det mennesket går gjennom i slike påkjenninger. Selvom man sitter å gruer seg til den mye omtalte scenen, så er det absolutt en film som kan være verdt å få med seg, om ikke bare for James Franco som bærer hele filmen på sine skuldre, og som gjør en fantastisk jobb!


(Alle bildene er © Fox Searchlight)

Har du sett 127 Hours?

Advertisements

13 thoughts on “Film: 127 Hours

  1. Takk for filmtips! Har ikke sett den,men husker at den fikk en del priser osv Skikkelig ekkelt det med armen,jeg hadde nok ikke greid det. :S

    SV;Samme her også:) Kanskje vi kan prøve å tippe sammen! Faren min og en kamerat av ham tipper sammen hver uke:) hehe. Hvis ikke det går drar vi med oss hanne på bingo!:)
    Kanskje du har fått nok adrenalin av å kjøre alle rollercoasterne og ulike rides i disney world at rafting virker kjedelig?:) hehe

  2. Jeg har sett filmen og synes det var en bra film. Men kan ikke huske at jeg synes den var så veldig blodig….i hvert fall ikke den værste filmen jeg har sett. Men den er sterk med tanke på at det er en person dette faktisk har skjedd med…utrolig livsvilje på den fyren kan man si!

  3. Godt skrevet, nesten så jeg fikk lyst til å se filmen, men har klart å unngå det så langt, og har tenkt å fortsette med det. 😛

  4. Ikke sett den, men du skriver så godt at jeg nesten får lyst til å gjøre det.
    Har klart meg så langt med å ikke se den, så jeg tror jeg fortsetter med det vel og merke. 😛

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s