Ukens Film: Take Me Home Tonight

Føles ut som jeg ikke har blogget på mange dager, selvom det var tirsdagskvelden jeg skrev det forrige innlegget. De siste to dagene er blitt brukt til å jobbe. Men her kommer i alle fall denne ukens film, som jeg så forrige uke etter at en venninne hadde mast på meg om at jeg måtte se den!


(hvorfor ser de to jentene helt forskjellig ut fra det de gjør i filmen?!)

År: 2011.
Regissør: Michael Dowse.
Skuespillere: Topher Grace, Anna Faris, Don Fogler, Teresa Palmer, Chris Pratt.
Sjanger:
Komedie.
Lengde: 97 minutter.

Take Me Home Tonight tar sted fire år etter at smartingen Matt gikk ut av high school. I etterkant har han gått på prestisjetunge MIT, men sitter igjen med jobb i en videosjappe, og ingen konkrete drømmer for fremtiden. Da hans tvillingsøster og henne «kule» type holder en årlig fest og reunion for high school klassen deres, ender Matt opp i et nett av løgner for å imponere hans high school crush.

Jeg hadde aldri hørt om denne filmen før som sagt venninna mi sa jeg måtte se den. Leste litt om den, fant ut at den ble dårlig mottatt (som sikkert er grunnen til at jeg aldri hadde hørt om den før), men en kveld jeg kjedet meg tenkte jeg den måtte få en sjanse, og det er jeg glad at jeg gjorde! Man skal aldri stole blindt på de kritiske anmelderne! Selvom jeg har noen små ting å pirke på selv, så er den absolutt ikke så dårlig som det rykte den har fått, med usle 28% på rottentomatoes.com!

Den første halvdelen av filmen var som en hvilken som helst annen laugh-out-loud komedie, lo som bare det, er kanskje noen drøye vitser her og der. Den andre halvdelen av filmen føltes mer som en romantisk komedie, og absolutt en som gikk rett hjem hos meg! I løpet av filmen så var det en del awkward øyeblikk som bare var rett og slett skikkelig kleine å sitte å se på, men det kan vel hende det var meningen?

Likte veldig godt forholdet mellom Matt og tvillingsøsteren Wendy, er ikke så ofte man ser sånn søskenkjærlighet mellom bror og søster, og de hadde definitivt tvilling-greier mellom dem. Både Topher Grace og Anna Faris er to skuespillere jeg liker, skulle ønske man så mer til de! Selvom Chris Pratt alltid har spilt irriterende, egoistiske, og tullinger av noen karakterer (som jeg har sett han i alle fall), så er det noe med han. Antar vel at han passer til disse karakterene, og faktisk får de til. Og i virkeligheten så er faktisk Anna Faris og Chris Pratt gift.

Den som jeg ikke likte i filmen var Barry, den utrolig idioten av en sidekick til Matt. Filmen hadde absolutt overlevd uten han, og vel så det!

Noe  jeg stusset litt over når jeg startet å se på filmen, var: skulle ikke dette egentlig være en 80-talls film? Tok litt tid før jeg ble enig med meg selv at, jo, handlingen skal være fra slutten av 80-tallet. Men i stedet for å være en tribute film til det fargesprakende tiåret, så var det meningen at det skulle virke som om filmen var faktisk lagd på 80-tallet! Det var tydeligvis noen som hadde misforstått der, og det er derfor mange av de typiske 80-talls klisjèene er uteblitt.

Det som absolutt var prikken over I-en for min del var den herlige musikken! Gjennom hele filmen blir det spilt fantastisk 80-talls musikk, med både kjente slagere og mindre kjente perler. Soundtracket er helt fantastisk, men det tror jeg alltid nevner når en film har 80-talls musikk!


^^ Hungry Like the Wolf // Duran Duran

Da filmen ble utgitt gjorde den det dårlig på kino. Kritikerne var heller ikke noe snille mot filmen, mens noen synes det er et dårlig forsøk på å hedre 80-tallet, er det andre som mener det er en svært lattermild film. Filmen slet allerede før den ble utgitt, og var faktisk for det meste ferdig filmet i 2007, men ble stoppet fra å bli utgitt av Universal Studios på grunn av mye kokain bruk i filmen. Men selvom den har blitt dårlig mottatt er det mange som anser den som en stor mulighet for å bli en kultfilm blant unge!

Take Me Home Tonight er morsom, litt klein, og håpløst romantisk på en gang. Det var noe å le av gjennom hele filmen, i løpet av denne episke kvelden i deres liv følger vi flere forskjellige historier blant karakterene. Den har både en håpfull kjærlighetshistorie, et døende forhold, og alt for mange idiotiske påfunn. Det eneste jeg kunne klart meg uten var sidekicken til Matt, og av en eller annen grunn føltes de 97 minuttene litt lange ut. Men til tross er dette absolutt en film som er verdt å få med seg hvis man liker slapstick humor, og med litt romantikk på siden!

Har du sett Take Me Home Tonight?

Reklamer

8 thoughts on “Ukens Film: Take Me Home Tonight

  1. Har heller ikke hørt om den filmen før. Alltid stas å finne ut at filmer som folk dømmer nedenom og ned er egentlig bra og OK filmer:)

    SV;Har også alt for mange uleste bøker i bokhylla mi. Det er nesten som jeg må ha en bokhylle til. Men det har jeg nok ikke plass til. hehe.

    Går også saktig frem for meg også.Det er noen ganger man møter på bøker som tar litt tid å lese.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s