Film: Midnight In Paris

Rakk heller aldri å få med meg denne filmen på kino, og da jeg fant den relativt billig på Platekompaniet måtte jeg slå til!

År: 2011.
Regissør: Woody Allen.
Skuespillere: Owen Wilson, Rachel McAdams, Marion Cotillard, Kathy Bates, Michael Sheen, Adrien Brody.
Sjanger:
Romantisk komedie, fantasi.
Lengde: 94 minutter.

Midnight In Paris handler om forfatteren Gil og forloveden Inez som blir med hennes foreldre på ferie til Paris. Der faller virkelig Gil for byen og uttrykker ønsker om å flytte dit, noe Inez er veldig imot. På hans midnattsgåturer for å få inspirasjon til sin første roman oppdager han en mulighet som fører han tilbake i tid til Paris’ gullalder i 1920-årene.

Hadde egentlig ikke fått med meg at det faktisk var time travel med i filmen, så ble ganske paff da Gil plutselig sto ved siden av F. Scott Fitzgerald! Ikke det at jeg har så veldig mye peiling på kunstnere og forfattere tidlig på 1900-tallet. Noe som nesten føltes ut som en forutsetning for å skjønne alt som blir sagt og nevnt i filmen. Selvfølgelig dukker det opp skikkelser som Hemningway og Picasso som alle vet hva drev med (men kanskje ikke vet hvordan ser ut). Derfor fikk egentlig filmen meg til å føle meg litt dum, siden Gil visste så godt hvem disse menneskene var.

Dette er faktisk den første Woody Allen filmen jeg ser! Har Annie Hall på DVD, men har til gode å se den. Og utifra Midnight In Paris virker han ut som en fantasifull fyr, for filmen var virkelig fantastifull! Likte veldig godt det som viser seg å være moralen i filmen, at alle vil ha det vi ikke kan få. Og også det at mange av oss skulle ønske vi levde i en annen tidsalder. Gil ønsker seg tilbake i 1920-årene, hvor han treffer den vakre Adriana (Marion Cotillard), som selv skulle ønske hun levde på 1890-tallet. Og da kanskje de som levde på den tiden skulle ønske de var fra en annen storhetstid. Men skal virkelig ikke si noe i mot at Paris virket helt fortryllende i 20-årene, det ser jo helt magisk ut!

Filmen har nesten to historier flettet i hverandre. Det er nåtiden, og i 1920. I nåtiden er Gil forlovet med Inez, men at de har problemer kommer ganske fort frem. Måten hun ikke respekterer han, og virkelig ser ned på alt han sier. De er heller ikke enig om noen ting, noe Gil finner ut av, og mener det eneste de har til felles er at de liker indisk mat. Da Gil plutselig befinner seg i 1920-årene (noe han gjør hver når kveld klokken slår midnatt) blir han venn med Adriana, som han faller for. Men å leve i fantasien kan man ikke gjøre for evig. Uten å røpe for mye syntes jeg filmen hadde en perfekt, men åpen slutt. Det var akkurat slik jeg hadde sett det for meg, og sikkert ville skrevet selv!

Nå som jeg har lest litt om filmen i etterkant, kan jeg i grunn fortsette å lure på hvordan det er mulig for Gil å reise tilbake i tid. For finner ikke svar på det noe sted! Men det virker ut som om det er noe man må ta med en klype salt i akkurat denne filmen. Den bare er til å nytes. Og akkurat det er hva både kritikerne og kinogjengerne mener også. Filmen hadde en utrolig suksess på kino, og er Woody Allens’ største kinosuksess, og er nominert til fire Golden Globes: beste regissør (Woody Allen), beste komedie/musikal, beste skuespiller i komedie/musikal (Owen Wilson), og beste manusskript.

Midnight In Paris er en film som får meg til å tenke på mange gloser: fantastifull, vakker, bisarr, morsom, søt og kjedelig. Ja, for den var faktisk litt kjedelig, og syntes den manglet det lille ekstra for min del. Skulle så virkelig ønske at jeg syntes den av omg!fantastic, men ble aldri noen fulltreffer hos meg som hos alle andre. Det var kanskje fordi det dukket opp så altfor mange ukjente fjes som gjorde det hele litt flatt. Men den er uansett fortsatt alle de andre positive tingene. Føles ut som en nesten litt for komplisert film å si min mening om, og det som uten tvil var det beste i filmen var å se nydelige Paris (som jeg stadig drømmer om!). Ellers er Owen Wilson i den beste rollen jeg har sett han i (men har nok to andre favoritter til å vinne Golden Globe prisen han er nominert til). For min del føles det nesten ut som min mening om Midnight In Paris faller innenfor kategorien likegyldig, men er uansett en film jeg vil anbefale å se, for å kunne komme opp med sin egen mening om denne lille, men litt spesielle filmen.


(Alle bildene er © Sony Pictures)

Har du sett Midnight In Paris?

9 thoughts on “Film: Midnight In Paris

  1. Jeg har sett den, og jeg likte den veldig godt. En søt liten raring av en film. Og som du sier, man må bare ta realitetsbristen om hvordan han reiser i tid litt med en klype salt. Den som bare hadde bodd i Paris på 1920-tallet… Eller Paris i det hele tatt. FOR en by!🙂

    • Ja, den er absolutt verdt å få med seg🙂

      Hehe, det tar jeg som et veldig stort kompliment!😀 Og det er selvfølgelig en av de mange tingene jeg har lyst til å bli når jeg blir stor :p

  2. Husker vi hadde planer om å få sett den på en av våre kinoturer. Har hørt mye om Woody Allen og han har allitd virket som en merkelig (men flink) regissør.
    Han skal visst være regissør for en filmatisering av en Jo Nesbø roman (Snømannen). Var visst Jo Nesbø som ville ha Woody Allen,men han trodde ikke at han ville ta på seg noe sånt,men var visst satt i gang noe avtaler og laging av manus nå.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s