Film: Going the Distance

År: 2010.
Regissør: Nanette Burnstein.
Skuespillere: Drew Barrymore, Justin Long, Christina Applegate.
Sjanger: Romantisk komedie.
Lengde: 102 minutter.

Going the Distance handler om Erin og Garrett som finner tonen en kveld ute på byen i New York. De lover hverandre at det ikke kan bli noe alvorlig ut av det, siden Erin skal flytte tilbake til San Fransisco seks uker senere. Men ukene går, og de faller mer og mer for hverandre, og innser til slutt at de bare må prøve seg på et langdistanseforhold, men det er nok ingen myte at det er enklere sagt enn gjort.

Selve filmen begynte ganske bra, morsomme one-liners, en crazy sidekick og et lovende forhold. Men derifra faller alt sammen. One-liners-ene blir bare utrolig poengløse, man begynner å innse at den crazy sidekicken bare er en etterligning av Alan i The Hangover, og forholdet er ikke lenger like lovende. All in all, ganske deprimerende.

Filmen minnet meg veldig mye om The Break-Up med Vince Vaughn og Jennifer Aniston (som selv hadde et lite break-up etter innspillingen av filmen). Det eneste som er forskjellen er at The Break-Up faktisk klarer å være utrolig morsom midt i en ganske deprimerende plot (et par som bor sammen slår opp, men blir ikke enig i salget av leiligheten og fortsetter å bo sammen). Det klarer dessverre ikke Going the Distance. Det eneste lyspunktet i filmen synes jeg var Drew Barrymore, som spiller så og si den samme rollen jeg alltid ser henne i. Og det burde vel si sitt. Christina Applegate er jo alltid morsom uansett hva hun spiller, men rollen hennes var bare altfor liten til å greie å redde filmen.


 

Dette skal liksom være en romantisk komedie, men den greier kun så vidt å leve opp til noe av det. Særlig romantisk var den ikke, og det er uten tvil noen mannfolk med dårlig humor som har skrevet manuset.

Gjennom hele filmen satt jeg bare å var irritert over at disse to ikke kan komme på å faktisk lete etter jobber i en annen by. Halve filmen går jo ut på at Erin prøver å skaffe seg jobb i New York for å flytte til Garrett, mens Garrett prøver å skaffe seg jobb i San Fransisco for å flytte til Erin. Hvorfor ikke gjøre noe så enkelt (i teorien) som at begge søker på jobber i f.eks Los Angeles? Egentlig satt jeg bare å hang meg opp i dette, og hvor kjedelig egentlig hele filmen var.

Og selvom Drew Barrymore og Justin Long er utrolig søte sammen på skjermen (og i deres on-again-off-again forhold i virkeligheten), så greier de sammen virkelig ikke å gjøre denne filmen til hva den egentlig kunne vært. Og når jeg sier en romantisk komedie er dårlig, da er det virkelig noe galt.



 Har du sett Going the Distance?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s